Innspill til Klimakur 2030

I januar i år ble Klimakur 2030 rapporten lansert, en rapport som har fått stor medieomtale de siste månedene. Kort oppsummert er dette en rapport som presenterer ulike utslippsreduserende tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor som kan gjennomføres for å nå målet om opptil 50 prosent utslippskutt innen 2030. Denne rapporten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for tiltaksbeslutning.

Innenfor jordbruk er karbonbinding i biokull inkludert som et viktig utslippsreduserende klimatiltak, og kommer frem som et av enkelttiltakene innenfor sektoren med det høyeste potensialet for utslippsreduksjon. Til tross for dette mener Norsk Biokullnettverk at utslippsreduksjonspotensialet som legges til grunn er konservativt.

Her er hovedpunktene i Norsk Biokullnettverks høringsuttalelse:

• Utslippsreduksjonspotensialet for tiltaket «Karbonbinding i biokull» er svært konservativt og

bør oppjusteres.

• Arbeidet med å utvikle en nasjonal metodikk for datainnsamling og implementering av en metode for å beregne utslippsreduksjoner ved bruk av biokull i jord bør prioriteres.

• Dagens virkemiddelapparat, spesielt Enova, bør i større grad og på lik linje med lav- og nullutslippsteknologi, inkludere karbonnegativ klimateknologi i deres støtteordninger.

• Bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp fra denne sektoren og utredningen gjort i forbindelse med utgivelsen av Klimakur 2020 som denne rapporten henviser til er ikke lenger representativ.

• Verdikjeden for biokull i Norge er ikke riktig så umoden som rapporten tilsier. Næringsaktørene er på plass og er ivrige etter å etablere en bærekraftig verdikjede for biokull dersom virkemiddelapparat og myndighet gir positive signaler og stimulerer til utvikling.

• Det må stimuleres til økt produksjon av biokull i Norge for å dekke økt etterspørsel og samtidig sikre norsk verdiskapning tilknyttet biokull.