Karbonet må ned i jorda

På grunn av uaktsomhet og overforbruk av jordas ressurser har grunnmuren for alt liv blitt vår tids mest kritiske utfordring. Vi tærer på våre jordressurser, og det haster å implementere gode klimaløsninger som vil fremme matproduksjon og samtidig opprettholde jordas fruktbarhet. Manko på god moldrik jord vil bli en trussel for framtidig generasjoner og liv.

Karbon er byggesteinen for liv, og de enorme mengdene karbon som nå er konsentrert i atmosfæren er rett og slett en ressurs på avveie. Karbonet må bindes, lagres og brukes der det trengs - i jorda.

Verdens jordsmonn inneholder og lagrer tre ganger så mye karbon som i atmosfæren, og økt karbonlagring i jord pekes på som et av de viktigste tiltakene mot klimaendringer.

Globalt tapes så mye som 666 millioner tonn karbon fra verdens jordsmonn. Dette kan hovedsakelig knyttes til arealbruksendringer.

I 2015 ble 4 promille-initiativet initiert i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris. Ved å øke jordas karboninnhold med beskjedne 4 promille årlig, bindes nok karbon til å utligne årlige menneskeskapte klimagassutslipp. Det å øke karboninnhold i matjord pekes på som et viktig klimatiltak for å forhindre 1,5 grader global oppvarming.

Ved å øke karboninnhold i jord reduseres CO2 innholdet i atmosfæren. Mer karbon i jord vil bidra til økt matsikkerhet og bedre jordbruktbarhet. I 2020 tilsluttet regjeringen, samt flere norske miljøorganisasjoner seg 4 promille-initiativet.

Langtidsforsøk over 30 ved NIBIO Apelsvoll viser at det er slett ikke er lett å opprettholde moldinnholdet i dyrket jord. Selv ikke ved tilbakeføring av halm, husdyrgjødsel og redusert jordarbeiding (Ta vare på molden du har, Nationen 21.02). Forskerne fant ut at man må tilbakeføre mer enn 400 kg karbon/daa, for å øke karboninnholdet i jorda. For å nå målsetningene i landbrukets klimaplan om å øke karboninnholdet i norsk jord fram til 2030, må det iverksettes effektive tiltak for å bevare og øke karbonbindingen i jord utover det som er i dag.

I en NIBIO rapport fra 2018 trekkes redusert mineralisering av karbon fra dyrket myr etterfulgt av biokull som de to mest effektive tiltakene for å bevare og øke karboninnholdet i norske jordsmonn. Biokull bidrar til å øke jordas innhold av tungt nedbrytbart karbon, og forskningen viser at karbonet bundet i biokull vil lagres i over 100 år. I et fagnotat fra 2016 om klimaendringer i landbruket skriver NIBIO blant annet at en gjennomsnittlig økning av karboninnholdet i dyrket jord i Norge tilsvarende 4 promille ikke er realistisk før man kan tilføre biokull i større skala.

Det finnes flere produksjonsanlegg av biokull i Norge i dag, og flere anlegg er på trappene. Det betyr at det nå er mer realistisk å kunne øke karboninnholdet i norske jordsmonn med 4 promille årlig. Biokull er ikke den eneste løsningen, men det vil være et viktig tiltak for å øke jordkarbon og bremse klimaendringene.

Jordbruksforhandlingene er på trappene, og det er behov for effektive og styrkede virkemidler som stimulerer til bruk og tilførsel av biokull i norsk matjord. Mange bønder er klare for å ta i bruk biokull, men prisen er høy sett opp mot den kortsiktige økonomiske verdien biokull gir. Det er viktig at landbruket opparbeider kompetanse om hvordan biokull produseres og brukes. Biokull gir en håndfast klimagevinst og ei bedre og mer karbonrik jord i flere hundre år.

Skrevet av:

Adam O’Toole, forsker ved NIBIO

Einar Stuve, daglig leder Oplandske Bioenergi

Alexandra Rassat, prosjektleder Norsk Biokullnettverk

Les innlegget i Nationen her: https://www.nationen.no/motkultur/debatt/karbonet-ma-ned-i-jorda/