Biokull tatt inn i varmen av IPCC

Av Adam O’Toole

Nasjonale klimagassregnskap skal følge internasjonale retningslinjer, nøye utarbeidet av FN’s Klimapanel (IPCC). Disse retningslinjene inneholder detaljerte metodebeskrivelser for beregning og rapportering av utslipp av klimagasser fra alle sektorer, inkludert jordbruk og skog. Retningslinjene er utarbeidet av ledende forskere innenfor sitt felt, basert på tilgjengelig forskning. Den siste versjonen av IPCC retningslinjer ble utgitt og 2006, og i 2019 ble det vedtatt en oppdatering av gjeldende retningslinjer basert på ny forskning (2019 Refinement). I den oppdaterte versjonen, 2019 Refinement, er metode for beregning av utslipp fra bruk av biokull inkludert.

Når nasjonale klimaregnskap utarbeides kan hvert land velge fritt mellom å bruke såkalte «Default» utslippsfaktorer publisert av IPSS, en såkalt Tier 1 tilnærming, eller de kan ta i bruk egne utslippsdata (Tier 2 tilnærming). De kan også bruke en Tier 3 tilnærming som baserer seg på faktiske målinger for utslipp og opptak av klimagasser i hvert enkelt land. Slike faktiske målinger kan for eksempel gjøres ved overvåkning av skogvekst ved hjelp av satelitter.

Den nyeste versjonen av IPCCs retningslinjer, 2019 Refinement dokumentet, beskriver et utgangspunkt for metodeutvikling av en Tier 1 modell for biokull. Metoden gjelder kun tilførsel av biokull til landbruksjord hvor det dyrkes korn eller gras. Tilførsel av biokull til skog, urbane arealer, utmark, og våtmark er ikke inkludert. Denne modellen er kun basert på total mengde biokull tilført landbruksarealet per år gitt i tonn tørrstoff. Det er også nødvendig å kunne dokumentere råstoffkilde en biokullet og temperaturen ved pyrolysering.

Tabellene under viser datagrunnlaget lagt til grunn for Tier 1 forslaget og inneholder gjennomsnittlig karboninnhold i biokull fra ulike råstoffkilder produsert ved ulike temperaturforhold. Tallene er basert på forskning fra de siste 10 årene.

Ligningen for å bestemme karbonlaringseffekten til biokull ved bruk av Tier 1 metoden er:

I klimaregnskapet må denne ligningen må gjentas for hvert enkelt råstoff og produksjonsprosess og til slutt summeres slik at en oppnår en summert sluttsum på total mengde karbon lagret årlig for hvert land.

I 2019, publiserte NIBIO en rapport hvor denne ligningen er lagt til grunn for å estimere potensial for karbonlagring fra biokull av ulikt råstoffopphav i Norge.

Mens denne Tier 1 metoden fortsatt er under utvikling er det åpent for at hvert enkelt land kan dokumentere og bokføre nasjonal karbonlagring fra bruk av biokull via en Tier 2 eller Tier 3 tilnærming.
En Tier 2 tilnærming forutsetter at man har tilgang på samme type data som for en Tier 1 tilnærming, men det krever også mer landsspesifikke data. Slike landsspesifikke data kan for eksempel være lokasjon for spredning av biokull, dokumentasjon av salg og eksport av biokull fra produsenter eller forhandler. I nasjonale klimaregnskap må man inkludere biokull produsert i landet selv om det for eksempel eksporteres og brukes i et annet land.
En Tier 3 tilnærming vil datagrunnlaget være avhengig av hvilke prosesser som er inkludert og hvilke miljøvariabler som er nødvendige innspill til modellen. Dette kan for eksempel innebære inkludering av detaljerte effekter som karbon priming effekt.

Siden 2019 Refinement dokumentet fortsatt er relativt nytt, vil det ta tid før nasjonale myndigheter tar stilling til utvikling av en Tier 2 metode. Det er likevel ikke usansynlig at dette kan komme innen få år med tanke på at det allerede tas i bruk en Tier 2 tilnærming for rapportering av endring i karboninnhold i mineraljord. Det vil si at det allerede finnes datagrunnlag (kart, jordtyper) som kan implementeres i en Tier 2 metode for biokull i Norge.

Norsk Biokullnettverk har samlet flere av de store og viktige aktørene for biokull i Norge, noe som gir gode forutsetninger for innhenting av data på biokullproduksjon, salg og bruk i Norge. Det at Norsk Biokullnettverk samler aktører innenfor næring, forskning og myndigheter kan gi Norge et fortrinn i utvikling av en Tier 2 metode for biokull sammenlignet med andre større land.

At IPCC nå utvikler en Tier 1 metode for biokull et steg i riktig retning og vil være et godt verktøy for land som tar i bruk eller produserer biokull.