Biokull tatt inn i varmen av IPCC
Av Adam O’Toole
Nasjonale klimagassregnskap skal følge internasjonale retningslinjer, nøye utarbeidet av FN’s Klimapanel (IPCC). Disse retningslinjene inneholder detaljerte metodebeskrivelser for beregning og rapportering av utslipp av klimagasser fra alle sektorer, inkludert jordbruk og skog. Retningslinjene er utarbeidet av ledende forskere innenfor sitt felt, basert på tilgjengelig forskning. Den siste versjonen av IPCC retningslinjer ble utgitt og 2006, og i 2019 ble det vedtatt en oppdatering av gjeldende retningslinjer basert på ny forskning (2019 Refinement). I den oppdaterte versjonen, 2019 Refinement, er metode for beregning av utslipp fra bruk av biokull inkludert.
Når nasjonale klimaregnskap utarbeides kan hvert land velge fritt mellom å bruke såkalte «Default» utslippsfaktorer publisert av IPSS, en såkalt Tier 1 tilnærming, eller de kan ta i bruk egne utslippsdata (Tier 2 tilnærming). De kan også bruke en Tier 3 tilnærming som baserer seg på faktiske målinger for utslipp og opptak av klimagasser i hvert enkelt land. Slike faktiske målinger kan for eksempel gjøres ved overvåkning av skogvekst ved hjelp av satelitter.
Den nyeste versjonen av IPCCs retningslinjer, 2019 Refinement dokumentet, beskriver et utgangspunkt for metodeutvikling av en Tier 1 modell for biokull. Metoden gjelder kun tilførsel av biokull til landbruksjord hvor det dyrkes korn eller gras. Tilførsel av biokull til skog, urbane arealer, utmark, og våtmark er ikke inkludert. Denne modellen er kun basert på total mengde biokull tilført landbruksarealet per år gitt i tonn tørrstoff. Det er også nødvendig å kunne dokumentere råstoffkilde en biokullet og temperaturen ved pyrolysering.
Tabellene under viser datagrunnlaget lagt til grunn for Tier 1 forslaget og inneholder gjennomsnittlig karboninnhold i biokull fra ulike råstoffkilder produsert ved ulike temperaturforhold. Tallene er basert på forskning fra de siste 10 årene.
Ligningen for å bestemme karbonlaringseffekten til biokull ved bruk av Tier 1 metoden er:
I klimaregnskapet må denne ligningen må gjentas for hvert enkelt råstoff og produksjonsprosess og til slutt summeres slik at en oppnår en summert sluttsum på total mengde karbon lagret årlig for hvert land.
I 2019, publiserte NIBIO en rapport hvor denne ligningen er lagt til grunn for å estimere potensial for karbonlagring fra biokull av ulikt råstoffopphav i Norge.
Mens denne Tier 1 metoden fortsatt er under utvikling er det åpent for at hvert enkelt land kan dokumentere og bokføre nasjonal karbonlagring fra bruk av biokull via en Tier 2 eller Tier 3 tilnærming.
En Tier 2 tilnærming forutsetter at man har tilgang på samme type data som for en Tier 1 tilnærming, men det krever også mer landsspesifikke data. Slike landsspesifikke data kan for eksempel være lokasjon for spredning av biokull, dokumentasjon av salg og eksport av biokull fra produsenter eller forhandler. I nasjonale klimaregnskap må man inkludere biokull produsert i landet selv om det for eksempel eksporteres og brukes i et annet land.
En Tier 3 tilnærming vil datagrunnlaget være avhengig av hvilke prosesser som er inkludert og hvilke miljøvariabler som er nødvendige innspill til modellen. Dette kan for eksempel innebære inkludering av detaljerte effekter som karbon priming effekt.
Siden 2019 Refinement dokumentet fortsatt er relativt nytt, vil det ta tid før nasjonale myndigheter tar stilling til utvikling av en Tier 2 metode. Det er likevel ikke usansynlig at dette kan komme innen få år med tanke på at det allerede tas i bruk en Tier 2 tilnærming for rapportering av endring i karboninnhold i mineraljord. Det vil si at det allerede finnes datagrunnlag (kart, jordtyper) som kan implementeres i en Tier 2 metode for biokull i Norge.
Norsk Biokullnettverk har samlet flere av de store og viktige aktørene for biokull i Norge, noe som gir gode forutsetninger for innhenting av data på biokullproduksjon, salg og bruk i Norge. Det at Norsk Biokullnettverk samler aktører innenfor næring, forskning og myndigheter kan gi Norge et fortrinn i utvikling av en Tier 2 metode for biokull sammenlignet med andre større land.
At IPCC nå utvikler en Tier 1 metode for biokull et steg i riktig retning og vil være et godt verktøy for land som tar i bruk eller produserer biokull.
Ny og grundig litteraturstudie om biokull
Nylig publiserte NTNU PhD student Alexandre Tisserant og hans veileder Pr. Francesco Cherubini en litteraturstudie av klima- og miljøfotavtrykket til biokull, sett fra et livsløpsperspektiv. Litteraturstudien ser på hvordan biokull kan påvirke klima, mattrygghet, økosystem og toksisitet. Studiet påpeker biokulls positive jordforbedringsegenskaper og at det generelt er lav miljørisiko forbundet med bruk av biokull. Studiet belyser etterspørselen etter en god, universell modell for å utføre gode bærekraft, klima- og miljøanalyser for ulik bruk og produksjon av biokull.
Alexandre er også knyttet til CarboFertil prosjektet som er finansiert av Bionær programmet og ledet av Dr. Daniel Rasse på NIBIO.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon – Biokarbon produksjon
Av Øyvind Skreiberg, Sintef Energy
En søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har blitt sendt inn til Forskningsrådet på temaet biokarbon produksjon, med bred fokus både hva råstoff angår og sluttbruk av biokarbonet. Bærekraftig biokarbon produksjon og sluttbruk er et nøkkelord, og bruk av riktig biomasse ressurs for produksjon av biokarbon tilpasset sluttbrukerens kvalitetskrav. Et stort konsortium, et landslag av forsknings- og industripartnere, står bak søknaden, deriblant flere av medlemmene i Norsk Biokullnettverk. SINTEF Energi i Trondheim har ledet arbeidet med søknaden. Skulle man være så heldig å få tilslag på søknaden, så blir det oppstart av senteret mot slutten av neste år. Gjennom 8 år vil da senteret bidra stort til forskning og innovasjon på biokarbon området i Norge.
KarbonVekst prosjekt - Synergier mellom biokull, biorest og kompost
Et norsk forskningsprosjekt (2018-19)
KarbonVekst ser på mulige synergier mellom kombinasjoner av biokull, biorest og kompost. Prosjektet er ledet av NIBIO forsker Alice Budai og består av ulike eksperimenter på lab og felt som har som et mål å finne gode løsninger som kan sørge for en positiv agronomisk virkning med mindre klimagassutslipp enn det som oppleves i dag.
Sentralt i prosjektet er et 2-årige feltforsøk med testing av biokull og biorest blanding på vårløk ved Skjærgaarden gartneri i Vestfold. Resultater fra 2018 viser at man fikk en like god grunngjødslingseffekt fra biorest sammenlignet med tilsvarende mengde N i kunstgjødsel, og at innblandingen av biokull ga en positiv medeffekt i antall salgbare på planter. Det vil si at plantestørrelsen til vårløk var mer optimal i biorest/biokull 40%-volumblanding sammenlignet med kun biorest.
I dette forsøket var biorest kun brukt som grunngjødsling før såing. Utfordringen med å bruke mer biorest som delgjødsling utover vekstsesongen vil være til hvilken grad man kan tilføre biorest via slanger og dripper uten at slangene får forstoppelse fra fiberet og tørrstoffet som finnes i biorest. Bjørge Madsen og hans team av erfarne landbruksmekanikere på Skjærgaarden jobber i vinterhalvåret for å finne gode tekniske løsninger for pumping og filtrering av biorest så det er egnet for helsesongs delgjødsling.
Bjørge Madsen fra Skjærgaarden i Åsgardsstrand er Norges først bonde som tar i bruk biokull og er i gang med modifisering av spredeutstyr tilpasset spredning av biorest og biokull i grønnsaksproduksjon!
Prosjektet også måler drivhusgasser (CO2, N2O og CH4) som kommer fra jorda på forsøksfeltet.
Prosjektmål
Undersøke samspillet mellom biorest, kompost og biokull for å komme frem til gode løsninger som ivaretar både jordkvalitet og klimahensyn
Prosjektleder: Dr. Alice Budai (alice.budai@nibio.no
NIBIO ingeniør Pierre-Adrien Rivier i gang med testing av biokulltilsetninger i kompostprosessen
KarbonVekst-prosjektet er finansiert av:
