Biokull- en del av morgendagens landbruk?
Bønder er de første som får kjenne de menneskeskapte klimaendringene på kroppen med hyppigere og kraftigere regnskyll, lange tørkeperioder og store temperatursvingninger.
Jordbruket er en viktig del av grønn omstilling og behovet for den klimasmarte bonden er større en aldri før. Morgendagens bønder må drifte gården på en annen måte enn tidligere generasjoner, og utfordringene de møter vil bli annerledes.
Innen 9 år og 8 måneder skal Norge ha redusert sine totale utslipp med 50%, for landbruket innebærer det en utslippsreduksjon på 5 millioner tonn CO2ekv i denne perioden. Får å nå dette målet er landbruket nødt til å tenke nytt, og landbruksskolene har en viktigere jobb enn noen gang med å utdanne morgendagens klimasmarte bønder.
Vi har snakket med fire fremoverlente landbruksskoler om hvordan de skal utdanne morgendagens klimasmarte bønder.
Biokull, agronomi og jordhelse
Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland kjent som Norges eneste 100% økologiske landbruksskole, og ikke overraskende er jordhelse og jordbruktbarhet en svært viktig del av undervisningen. Fokuset på god agronomi og jordhelse er gjennomgående på SJH som de siste tre årene har jobbet med nettopp agronomi og jordhelse gjennom prosjektet «Agronomisk optimalisering av karbonbinding og jordfruktbarhet». I dette prosjektet er skolen brukt som en pilotgård med fokus på utvikling og tilpassing av ny agronomisk praksis og elevene har vært involvert i prosessen.
Skolen er også involvert i det større FoU prosjektet «karbon på rett veg» sammen med det lokale avfallsselskapet SIMAS, Vik og Aurland kommune og Njøs næringsutvikling. I dette prosjektet skal det etableres en Vestlandsmodell for optimal karbonhåndtering og biokull er den røde tråden i prosjektet.
Skolens komposteringsplass er sentral i begge skolens «karbon prosjekt», og ved innblanding av biokull skal skolen lage Rolls-Royce versjonen av økologisk kompost. Produksjonen av biokull skal skje på skolen i Kon-Tiki ovner som er godt egnet i undervisningssammenheng. Biokull og biokullets jordkjemiske egenskaper er en viktig del av undervisningen ved skolen, men som rektor Aksel Hugo påpeker er det viktig å få forstå de jordkjemiske egenskapene til biokull og hvilken påvirkning det har på jordhelse.
Man kan ikke bare hive litt biokull på jordet og forvente mirakler. Man må kjenne til biokullets jordkjemiske egenskaper som i samspill med planter påvirker mikrobiell aktivitet i jorda, hummusdannelse, næringsopptak, jordstabilitet og vannlagringsevne. Det er når man kombinerer denne kunnskapen med god agronomi at man forbedrer jordhelse og jordfruktbarhet og får økt avlingsutbytte.
Karbonfangsten er en kjempebonus på toppen av det hele.
et bindeledd mellom blå og grønn sektor
Tidligere Val landbruksskole nord i Trøndelag er en privat videregående skole hvor avstanden er kort mellom blå og grønn sektor. Val skoler har siden 80-tallet drevet med FoU aktivitet, men i 2013 ble Val FoU videreført i eget selskap. Val FoU arbeider målrettet for å bidra til økt verdiskapning i sjømat- og landbruksnæringen og har tett samarbeid med skolen for å fremme kunnskapsutvikling og formidling.
Val er den eneste videregående skolen i landet hvor det tilbys utdannelse både innenfor landbruk og akvakultur, og dette gir skolen en unik mulighet til å kombinere og utnytte mulighetsrommet mellom de to næringene. Hvert år slippes over 50.000 tonn løst nitrogen og 9000 tonn fosfor ut i sjøen i form av fiskeslam. Dette er uutnyttede ressurser som kunne erstattet tilsvarende mengder kunstgjødsel som brukes i jordbruket. Her ligger det et enormt potensial både for energiutnyttelse og resirkulering av næringsstoffer, og Val FoU har et godt samarbeid med både næringsaktører og forskningsmiljø for å utforske mulighetene i dette segmentet.
Karbonlagring i biokull er også noe de har bruk i undervisning ved Val. De har produsert biokull i undervisningssammenheng, anriket det med husdyrgjødsel og gjort små forsøk. Biokull vil være en nøkkelbrikke for landbruket på grunn av de jordforbedrende egenskapene, muligheten til å redusere utslipp ved karbonfangst og ikke minst på grunn av biokullets egenskap som gjør jorda bedre rustet til å takle store mengder nedbør og lange tørkeperioder.
Planen er å utvide og ta forsøkene med biokull et hakk videre å begynne med større feltforsøk.
Biokull- en vesentlig del av nullutslippsgården
Mære landbruksskole i Trøndelag, også kjent som nullutslippsgården, kan kanskje sies å være en av landets mest innovative videregående skoler når det kommer til klimateknologi og løsninger. Skolen er blitt en innovasjonsarena som knytter teknologi- og forskningsmiljøene med landbruk og ikke minst opplæring.
På tampen av 2019 vedtok Trøndelag Fylkeskommune å tildele midler til etablering av et pyrolyseanlegg for produksjon av biokull som en del av fylkets satsning på karbonbinding i jord. Og når et slik anlegg skal etableres ble det naturlig at det skulle plasseres ved Mære.
Tildelingen av milder til Pyrolyseanlegget er en del av et større prosjekt som skal bidra til å øke kompetansen om både klimanytten og de jordkjemiske egenskapene til biokull i jord. Lokale bønder er involvert i prosjetet og er viktige for å hente inn hands-on erfaringer fra praktisk bruk av biokull. Prosjektet vil også teste ut støtteordninger som kan stimulere til økt karbonbinding i jord på gården, noe som kan få høy overføringsverdi hvis vellykket.
Formidling av erfaring og kompetanse rundt praktisk bruk og produksjon av biokull er alfa-omega for at biokull skal etableres som en selvsagt komponent i norsk landbruk. En stor del av biokull prosjektet ved Mære vil nettopp være kunnskapsformidling og erfaringsoverføring til både landbrukaktører og elever ved skolen.
Sirkulæragronomi i praksis
Klimateknologien i landbruket er kommet for å bli, og som landbruksskole har man et ansvar om å gjøre denne teknologien til en naturlig del av den daglige driften på gården. Nome videregående skole, avd. Søve, i Telemark, satser målrettet på å ta i bruk klimateknologi som ivaretar god jordhelse, bidrar til optimal ressursutnyttelse og minimere utslippene fra gården.
Første steget på veien blir å få i gang biogassanlegget som skal omgjøre møkkalass til biogass. Høsten 2019 fikk Nome vgs. innvilget støtte fra fylkeskommunen og innovasjon Norge til etableringen av et gårdsanlegg for biogassproduksjon som vil bli en viktig del av undervisningen. Men dette anlegget er bare starten på skolens omlegging til sirkulæragronomien.
Nome ønsker å bli en FoU-arena, Green Tech Nome, som blir et naturlig samlingspunkt og praktisk arena klimateknologi, forskning og kunnskapsformidling. Rektor ved Nome vgs, Marit Hoven, poengterer at landbruksskolen er unikt posisjonert til å invitere næringsliv og forskningsmiljø til samarbeid, og på den måten bidra til praktisk utprøving og etablering av klimateknologi i landbruket ved å gjøre teknologien til en naturlig del gårdsdriften.
Tidligere i år inngikk skolen en intensjonsavtale med den Telemarksbaserte biokullprodusenten Standard Bio, og om alt går etter planen vil Nome for første gang under årets våronn spre lokalt biokull på sine jorder. Dette samarbeidet gir Standard Bio mulighet til å gjennomføre større sesongbaserte feltforsøk med biokull og Nome får implementert både praktisk, i tillegg til teoretisk anvendelse av biokull i undervisningen. Nome er også i dialog med den norske bedriften N2-applied som har utviklet teknologi som gjør det mulig for bønder å lage miljøvennlig gjødsel på gården som kan erstatte behovet for mineralgjødsel.
Det er spennende planer ved Nome og gå alt etter planen vil FoU-arena Green Tech Nome tilby sine elever praktisk og teoretisk undervisning om produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, bruk av biokull og produksjon av biologisk gjødsel.
Det finnes ingen enkel oppskrift på god argronomi og klimasmart landbruk. Det er ingen tvil om at Norges landbruksskoler tar sin samfunnsoppgave på største alvor når de utdanner morgendagens klimasmarte bonde og klargjør dem til å sikre Norsk matforsyning og matsikkerhet. Sirkulæragronomi er stikkordet, og det er naturlig at biokull blir en viktig del av morgendagens klimasmarte landbruk.
Fra Kronikk i nationen
Rapporten Klimakur 2030 viser at utslippsreduksjon tilknyttet biokull har et stort potensial i ikke-kvotepliktig sektor. Det er flott, men dessverre kan ordlyden i rapporten føre til at status for biokullarbeidet blir undervurdert.
For at Norge skal nå sine klimamål om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 vil ikke utslippskutt alene være nok. Vi må også redusere mengden CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren.
Produksjon og bruk av biokull kan bidra med nettopp dette; netto negative utslipp i form av karbonbinding. I tillegg vil bruk av biokull i landbruket ha flere positive effekter på blant annet jordstruktur og dyrehelse. Til tross for at rapporten viser et realistisk, men konservativt, bilde av reduksjonspotensialet til biokull, gir rapporten et ufortjent dårlig bilde av dagens situasjon for biokull i Norge.
Det er spesielt to ankepunkter som går igjen i rapporten; mangel på kunnskap om biokull og en manglende verdikjede for biokull.
For det første er argumentet om manglende kunnskap om biokull innenfor ikke-kvotepliktig sektor ikke lenger holdbart. Aldri før har det vært like mye aktivitet og forskning på biokull som de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. På kun 10 år har mengden publikasjoner på biokull gått fra under 100 i året til over 2000 publikasjoner årlig.
Slik situasjonen er i dag kan vi med god margin dokumentere klima- og nytteeffekten til bruk av biokull i landbruket. Det er hovedsakelig manglende kunnskap hos myndigheter, politikere og Ola nordmann som skaper barrierer mot videre utvikling.
Mangel på en bærekraftig verdikjede og marked for biokull blir konsekvent nevnt i nesten hvert eneste avsnitt om biokull. Dette maler et bilde av biokull som en mulig løsning for fremtiden, ikke nåtiden. Dette stemmer ikke overens med status for biokull i dag.
I 2019 ble Norsk Biokullnettverk etablert, et nettverk som samler aktører fra hele verdikjeden til biokull. Medlemsmassen består av engasjerte aktører fra nettopp hele verdikjeden for biokull. I løpet av bare ett år har vi merket den økende interessen for biokull, både for produksjon og bruk.
Biokullbransjen er fortsatt ung, men i rask vekst, og verdikjeden er faktisk på plass i dag. Det som setter en stopper for utvikling og realisering av det fulle potensialet for biokull i Norge er manglende insentiver og rammevilkår – det må rett og slett tas politisk ansvar.
Det er vanskelig å skulle diskutere økonomisk lønnsomhet innenfor et lite utviklet marked. I dag er det ingen store kommersielle og selvstendige pyrolyseanlegg i Norge. Problemet er at de som i dag ønsker å satse på pyrolyse og biokull løper en stor risiko på grunn av manglende rammevilkår og forutsigbarhet. Det er udiskuterbart et stort markedspotensial, men dette vil ikke komme til syne før produksjon er på plass.
Det er ingen tvil om at økonomiske insentiver og endringer i rammeverket vil være avgjørende for at vi får videreført og utviklet biokullarbeidet. Det derfor på tide at det vises politisk vilje og handlingskraft. Det må også tilrettelegges for at biokullproduksjon blir økonomisk bærekraftig. Bøndene vil det, næringslivet vil det og akademia vil det.
I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere og forbruke biokull; vi har tilgang på råmateriale, vi har teknologien og vi har potensielle produsenter og forbrukere. Vi i Biokullnettverket vil alltid være åpne for dialog og kunnskapsutveksling, for at vi sammen finner gode løsninger og skaper et fremtidsrettet rammeverk.
2019- et bra år for biokull
Hvilke hendelser hadde størst betydning for biokull i 2019? Her har vi samlet noen høydepunkter for biokull fra året som gikk.
På ti år har interessen for biokull økt betydelig og aldri før har det vært like mye aktivitet rettet mot biokull. Det har skjedd flere store hendelser som vil ha stor påvirkning for utviklingen av et globalt marked for biokull.
I Norge vil vi først og fremst trekke fram etableringen av et Norsk Biokullnettverk som en av de viktigste hendelsene for biokull nasjonalt. Norsk Biokullnettverk samler aktører fra hele verdikjeden for biokull i et nettverk med et felles mål om å etablere et bærekraftig norsk marked for biokull.
Fra myndighet var undertegnelsen av en intensjonsavtale mellom regjeringen og landbruket et steg i riktig retning. Intensjonsavtalen retter fokus på reduksjon av klimagasser og økt karbonbinding i jord i norsk landbruk. Her oppfordres landbruket til å utføre tiltak som ikke enda kan bokføres i utslippsregnskapet, for eksempel bruk av biokull som tiltak til karbonbinding i jord.
På forskningssiden var oppstart av prosjektet BioCarbUp viktig for både biokull og norsk prosessindustri. Prosjektet er nemlig rettet mot forskning på bruk av biokarbon som et reduksjonsmiddel innenfor prosessindustrien. Dette er et 4 årig prosjekt ledet av SINTEF Energi i samarbeid med norsk metallurgisk industri, blant annet våre medlemmer Elkem og Eramet.
I 2019 ble det også bevilget midler via Norges forskningsråd til utvikling av gode løsninger for bærekraftig avfallshåndtering og ressursutnyttelse gjennom forskningsprosjektet VOW (Valorization of Organic Wastes into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil, and Air). Prosjektet ledes av NGI i samarbeid med Lindum, VEAS og Scanship.
Få med deg webinar med presentasjon og status på prosjektet 21.februar.
På produksjonssiden var det også mye aktivitet i året som gikk. Høsten 2019 begynte råstoffet å mates inn i Standard Bios pyrolyseanlegg, og de er nå i full gang med forskningsbasert utvikling av biokullbaserte gjødselvarer.
For WAI Environmental Solutions ble 2019 et år for økt aktivitet bla. innen forskning og utvikling. WAI fikk innvilget støtte fra Oslofjordfondet til utvikling av teknologi for effektiv behandling av biologiske avfallressurser, og hvordan biokull kan bidra til økt biogassproduksjon. Det å kombinere biogass- og biokullproduksjon kan bidra til å effektivisere behandlingen og gi økt utnyttelse av biologiske ressurser, noe som er viktig for utvikling av norsk bioøkonomi. WAI fikk også støtte fra Innovasjon Norge/Avfallsforsk til å se på gjenvinning av Fosfor fra Biokull.
Scanship, som er ledende innen pyrolyseteknologi til cruiseskip, kjøpte i høst opp den franske produsenten av landbasert pyrolyseteknologi ETIA. Det er en spennende tid for den norske teknologiprodusenten som nå, sammen med ETIA, skal ta steget fra sjø til land ved å kombinere gode teknologiløsninger.
Helt på tampen av 2019 annonserte Trøndelag Fylkeskommune at de bevilger midler til utvikling av et pyrolyseanlegg for biokullproduksjon ved Mære landbruksskole. Satsingen på biokull ved landbruksskolen er en del av fylkeskommunens satsing på karbonbinding i jord.
Internasjonalt er det spesielt to store hendelser som har hatt stor betydning for biokull.
Som vi tidligere har omtalt ble biokull endelig tatt inn i varmen av IPCC. Dette innebærer utarbeidelsen av en metode for å beregne klimanytte knyttet til bruk av biokull i landbruk.
Kanskje litt overraskende for mange har ikrafttredelsen av EU direktivet som begrenser innhold av tungmetallet kadmium (Cd) i kakao hatt stor betydning for biokull. Forsøk viser at høyt konsum av Cd er skadelig for mennesker, og på bakgrunn av dette har flere land, inkludert EU, satt strengere krav til lovlig innhold av Cd, blant annet i kakao. Kadmium akkumuleres i kakaobønner produsert i jord med høye Cd verdier. Dette er tilfellet i flere kakaoproduserende land som Colombia, Ecuador og Peru. Dette har ført til stor interesse for bruk av biokull i kakaoproduksjon på grunn av biokullets egenskap til å forhindre treets opptak av tungmetaller (Cd) som senere akkumuleres i kakaobønnene.
Det er flere som har tro på at et marked for kjøp av grønne CO2 kvoter vil sette fart på interessen for, og produksjon, av biokull. I 2019 ble Puro.earth som driver med nettopp dette lansert. For å kunne selge CO2 kvoter kreves det grundig dokumentering av karbonfangst og det er krav til at karbonet lagres i mist 50 år. Biokull trekkes fra som en av tre ulike metoder for karbonfangst. Den finske EBC sertifiserte biokullprodusenten Carbofex selger i dag CO2 kvoter gjennom Puro.
10 år siden det første forsøket med biokull i Norge
Det er allerede ti år siden det aller første forsøket med biokull i Norge startet, det var ved datidens Bioforsk eller nåtidens NIBIO. Forsker ved NIBIO Adam O’Toole har vært en del av forskningen siden dag én og han har stor tro på at biokull vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer.
I NIBIO startet det første forsøket med biokull i 2009. Det første forsøket var et potteforsøk med bruk av halmkull og ulik gjødseldosering i vekst av flerårig raigras. Dette var starten, og nå har vi gjort en god del feltforsøk med bruk av biokull i både korn- og grønnsaksvekster.
Vi har også gjort en hel del forskning på hvordan ulik temperatur ved pyrolysering påvirker stabilteten til karbonet i biokullet, og hvor motstandsdyktig biokullet er for nedbrytning.
I nyere tid har vi gjort en god del anvendt forskning på innovativ bruk av biokull i landbruk som blant annet inkluderer innblanding av biokull i dyrefôr og i gjødselvarer.
Hvor langt har vi kommet på 10 år?
I løpet av de siste ti årene har det blitt publisert tusenvis av forskningsartikler om biokull. Kunnskapsgrunnlaget i dag er derfor tusen ganger høyere enn når vi startet. Tilbake i 2009-2010 det var frykt blant noen miljøorganisasjoner for at biokull skulle bidra til økt avskoging og tap av biologiskmangfold på jakten etter gode råstoff for biokullproduksjon. Noe som ikke har skjedd, mye fordi forskningsmiljøet har vært i spissen for utviklingen av et godt og bærekraftig kompetansegrunnlag for utvikling av biokull. Jeg har inntrykk av at mange deler det samme synet om at vi alltid må ta en helhetlig vurdering og tilnærming.
Utvikling av biokull i Norge
Interessen for biokull i Norge har økt betydelig de siste årene og jeg har selv merket stor pågang og interesse fra både offentlig og privat sektor. Jeg er positiv til at myndigheter på nasjonalt- og fylkesnivå blir mer og mer fremoverlent når det gjelder å se etter muligheter for økt karbonlagring i jord.
For eksempel har Trøndelag Fylkeskommune nylig innvilget støtte til et 3 årig prosjekt som blant annet skal betale bønder for karbonbinding i jord. Dersom prosjektet lykkes er det stor sjanse for at dette kan bidra til utvikling av en nasjonal støtteordning som gir bønder tilskudd for klimaarbeid.
I Norge er det 3 operative biokull anlegg i dag, som jeg vet om. Jeg ser ikke på det som usannsynlig at det innen 5 år kan være så mye som 10-20 operative biokullanlegg i Norge. Det er flere spennende prosjekter og selskaper i Norge i dag som blant annet ser på utvikling av biokullbaserte gjødselprodukter, eller muligheten til å kombinere pyrolyse og biogassproduksjon. Dersom disse initiativene lykkes har vi kommet langt, og Norge vil være et foregangland for biokull globalt.
En lys framtid for biokull i Norge
Jeg har tidligere sagt at Norge fort kan gå fra «zero til hero» i produksjon og bruk av biokull på relativt kort tid. Forksning som kan bekrefte klimagevinst av biokull er gjort, og nye metoder som bidrar til bedre agronomisk effekt i norsk landbruk har blitt oppdaget. Norge har mange av elementene som gjøre det lettere for biokull å lykkes her enn andre land: vi har reelle behov for prosessvarmen, vi har et overskudd av biomasse, et robust virkemiddelapparat, og sist men ikke minst et godt samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter.
“Jeg ser veldig lyst på framtiden til biokull i Norge.”
Adam O’Toole
Handlingsplan for bioøkonomi
Denne uken lanserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling(NIFU) en felles handlingsplan for bioøkonomi. Rapporten ser på hvordan virkemiddelaktørene Innovajon Norge, Forskningsrådet og Siva gjennom en mer koordinert satsing, kan styrke utvikling av norsk bioøkonomi. Rapporten viser at Norge er i særklasse for satsing innen bioøkonomi sammenlignet med andre land i Europa.
Utgivelsen av en felles handlingsplan for bioøkonomi er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016 “Kjente ressurser-uante muligheter”. Strategien fra 2016 fastslår en nasjonal satsing på bioøkonomi som skal bidra til økt sysselsetting og verdiskapning, reduksjon i utslipp av klimagasser og ikke minst bærekraftig utnyttelse av biobaserte ressurser.
Den nye handligsplanen presenterer ulike tilbud og tiltak som kan bidra til utvikling av det biobaserte næringslivet. Målet er å peke ut en felles retning for hvordan Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA kan bidra til å utløse det fulle potensialet som ligger i norsk bioøkonomi.
Snart kjenner alle til biokull
I løpet av de siste ti årene har den globale interessen for biokull hatt en enorm utvikling. Ikke overraskende sett det økende fokuset på kilma og utslippsreduserende tiltak.
En bibliografisk studie fra 2019 gir god oversikt over utviklingen innen biokullforskning globalt. På 20 år har antallet publikasjoner om biokull gått fra 1 i året 1999 til over 2000 publikasjoner i året. Studien viser at interessen for biokullforskning skjøt fart fra 2010 og antallet publikasjoner har siden den gang hatt en drastisk årlig økning. I løpet av det siste tiåret at verden har virkelig fått øynene opp for biokull.
At interessen for biokull ble mer omspredt i 2010 stemmer godt med situasjonen i Norge. Det første forsøket med biokull i Norge ble utført i 2009 av datidens Bioforsk, eller dagens NIBIO.
Interessen for biokull har ikke bare økt innenfor forskningsmiljøene, den har også økt blant befolkningen. For ti år siden var biokull nærmest ukjent for folk flest, i dag derimot, som klimaengasjementet er større en noen gang, har også biokull blitt et tema flere og flere får kjennskap til. Et kjapt søk på «biochar» på Instagram viser over 18.000 innlegg tagget med biokull, som er lagt ut av privatpersoner med interesse for biokull verden over. Den globale Facebook-gruppen «Biochar will change the world!» har over 3200 medlemmer, og den tilsvarende norske Facebook-gruppen «Biokull i Norge: erfaringer og diskusjoner» nærmer seg 700 medlemmer. Disse tallene viser at engasjementet og interessen for biokull brer seg langt utover bare forskningsmiljøene. Snart kjenner alle til biokull🌱
Steinkjer- Norges eldste by?
Nylige funn av eldgammelt kull setter spørsmålstegn bak hvilken by som er Norges eldste. Under arkeologiske utgravninger i Martenshagen, Steinkjer, ble det gravd opp kull som kan dateres helt tilbake til romertiden. Med det er man ett steg nærmere å la Steinkjer trone tittelen “Norges eldste by”.
Trøndelag satser på biokull
Trøndelag har satt seg som mål å bli et klimanøytralt fylke innen 2030 og ønsker å nå dette målet ved å satse på både utslippskutt, klimatilpasning og karbonbinding. Det er takket være svært engasjerte fylkespolitikere at fylkestinget nylig har bevilget hele 5 millioner kroner til satsning på biokull og karbonfangst- og lagring.
Utviklingsleder på Mære, Tove Hatling Jystad, kunne med stor glede bekrefte at Mære vil spille en sentral rolle i satsingen på biokull. For noen kommer det ikke som en overraskelse at det nettopp er Mære Landbruksskole som skal lede an arbeidet med biokull i fylket.
Det har vært et svært innholdsrikt og spennende år for landbruksskolen som har fått æren av å bli pilotområde for FME-ZEN (Zero Emission Neighbourhood) prosjektet. Dette innebærer at Mære, sammen med en tverrfaglig gruppe bestående av forskere, industri og myndigheter, sammen skal jobbe med å redusere klimautslipp fra gårdsdriften. Ambisjonen er at Mære skal bli Norges første nullutslippsgård, i tillegg til å være en arena for bærekraft og innovasjon. Dette gjør Mære til et naturlig sted å satse på biokull.
Det blir spennende å følge utviklingen på Mære Landbruksskole i tiden framover🌱
Biokull- et offentlig godkjent klimatiltak
Av Adam O’Toole
Ved Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) i Ås jobber Stine Lilleby med sin mastergrad om retningslinjer for biokull i Norge. Oppgaven skriver hun i samarbeid med NIBIO og Daniel Rasse fra CarboFertil-prosjektet.
Hva ønsker du å se på i ditt arbeid?
«Jeg skriver en samfunnsvitenskapelig masteroppgave om biokull i Norge. Målet med oppgaven er å finne ut hva som skal til for at biokull kan bli et offentlig godkjent klimatiltak i Norge, for bruk i matjord. For å finne svar samler og diskuterer jeg flere spørsmål knyttet til implementering av biokull. Denne diskusjonen vil være basert på ekspertvurderinger og primærkilder nylig publisert.
I juni 2019 inngikk de faste partene til jordbruksoppgjøret en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jordbruket mellom 2021- 2030. Biokull er blitt beskrevet av bondelagene som et av flere potensielle tiltak som kan tas i bruk for å øke opptaket av karbon i jordbruket. Dette ser jeg som en unik mulighet for aksept og implementering av biokull i norsk jordbruk i nær fremtid. Derfor vil jeg i oppgaven min naturligvis også undersøke partenes kunnskap og holdninger til biokull, samt hvor langt de er kommet videre i sitt arbeid med biokull som klimatiltak.»
Kan du si noe om foreløpige funn?
«I intervju med informanter som har vært sentrale i jordbrukets klimaforhandlinger fant jeg en samsvarende positivitet og vilje til å ta i bruk biokull som et klimatiltak i jordbruket. Imidlertid oppgav også alle informantene at det etter deres oppfatning mangler kunnskap om biokull slik at det kan omdannes til tiltak og virkemidler. Helt konkret etterlyses tallfesting/beregning av effekter, konkret metode for bruk, men også noen praktiske spørsmål som er viktig å avklare før implementering, som valg av råstoff og kostnader.
Det er klart at flere av disse spørsmålene henger sammen, og dette er litt av grunnen til at de er vanskelig å besvare. Det er for eksempel litt vanskelig å beregne kostnader før man vet eksakt råstoff som skal brukes, eller om dette skal kjøres på lokal, regional eller nasjonal skala. Slike valg er ikke opp til forskerne å gjøre alene, og derfor mener jeg at forvaltning og forskere må jobbe tettere sammen for å finne svar og gjøre gode valg».
Stines arbeid viser at selv om mye har blitt lært om biokull i de siste årene, krever det fortsatt god formidling mot myndigheter slik at kunnskap kan overføres til de som kan iverksette virkemidler og tiltak for at biokull kan tas i bruk i større grad enn det har til nå.
Ny og grundig litteraturstudie om biokull
Nylig publiserte NTNU PhD student Alexandre Tisserant og hans veileder Pr. Francesco Cherubini en litteraturstudie av klima- og miljøfotavtrykket til biokull, sett fra et livsløpsperspektiv. Litteraturstudien ser på hvordan biokull kan påvirke klima, mattrygghet, økosystem og toksisitet. Studiet påpeker biokulls positive jordforbedringsegenskaper og at det generelt er lav miljørisiko forbundet med bruk av biokull. Studiet belyser etterspørselen etter en god, universell modell for å utføre gode bærekraft, klima- og miljøanalyser for ulik bruk og produksjon av biokull.
Alexandre er også knyttet til CarboFertil prosjektet som er finansiert av Bionær programmet og ledet av Dr. Daniel Rasse på NIBIO.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon – Biokarbon produksjon
Av Øyvind Skreiberg, Sintef Energy
En søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har blitt sendt inn til Forskningsrådet på temaet biokarbon produksjon, med bred fokus både hva råstoff angår og sluttbruk av biokarbonet. Bærekraftig biokarbon produksjon og sluttbruk er et nøkkelord, og bruk av riktig biomasse ressurs for produksjon av biokarbon tilpasset sluttbrukerens kvalitetskrav. Et stort konsortium, et landslag av forsknings- og industripartnere, står bak søknaden, deriblant flere av medlemmene i Norsk Biokullnettverk. SINTEF Energi i Trondheim har ledet arbeidet med søknaden. Skulle man være så heldig å få tilslag på søknaden, så blir det oppstart av senteret mot slutten av neste år. Gjennom 8 år vil da senteret bidra stort til forskning og innovasjon på biokarbon området i Norge.
Studietur med fokus på jord
Studietur med fokus på jord
10-11. september arrangerte norsk biokullnettverk studietur på Østlandet for å se på ulik produksjon og anvendelse av biokull. En variert og kunnskapsrik gruppe på 30 personer deltok på turen.
Turen hadde tre bedriftsbesøk til aktører som alle er langt framme på sitt felt, i tillegg til flere interessante innledninger om aktuelle tematikker.
Bjørge Madsen fra Åsgardsstrand var Norges først bonde som tok i bruk biokull i moderne forstand. Vi hadde gleden av å bli med Bjørge på en rundtur på gården, der vi fikk innblikk hvordan de satser på å bygge opp god jord, for å øke kvalitet og avlinger på sin grøde. Bjørge har eget pyrolyseanlegg på gården (som dessverre er ute av drift), og bruker biokull i sin kompost, i tillegg til å bruke biokull som en del av en biologisk gjødselblanding, dette i samarbeid med NIBIO og «karbon vekst» som også ble presentert på turen.
Tematikken var pyrolyse og biokull i et biologisk kretsløp. Lindum er langt framme på ulik type ressursutnyttelse, og har både kompostering, og biogass som etablerte løsninger i dag, og jobber med implementering av pyrolyse i deres prosesser. På deres anlegg på Greve Biogass har Wai Environmental Solutions vært koblet på, og Scanship skal ha opp sitt pilotanlegg hos Lindum fra senere i høst.
Vi besøkte Standard bio sitt pilotanlegg i Bø i Telemark, i tillegg til en innledning ved daglig leder Ove Lerdahl om industrielle pyrolseanlegg.
Standard Bio har begynte med kommersiell produksjon av biokull på sitt produksjonsanlegg. Foreløpig selger de biokull direkte fra fabrikken til interessert kunde, men de er interessert i utvikling av nye salgskanaler både i Norge og utlandet. Særlig Sverige viser seg å være et marked hvor biokull etterspøres i følge Ove Lerdahl. I Bø eksporteres i dag tømmer via jernbane, så om produktutvikling og interessen tar fart er det muligheter for frakt av biokull via jernbane. Standard Bio tilbyr finkornet biokull i sekker, og jobber med utvikling av en serie spesielle biokullbaserte gjødselvarer både i pelletert og flytende form.
Norsk biokullnettverk ønsker å takke alle som har bidratt til å gjøre turen innholdsrik og givende. Både innledere og deltagere.
Kortreist grillkull på menyen!
For die-hard biokull entusiaster kan det kan høres litt heretisk ut at man vil lage kull for grilling, «det skal jo lagres I jord for evig tid» sier de. Helge Haugen, geitebonden og serie- miljøgründer ser annerledes på saken.
Han spør retorisk: hvordan skal du få bønder i Norge til å investere store penger i produksjonsanlegg for biokull, når ingen kan vise til økonomisk lønnsomhet? Du kan like det eller ikke, men så lenge trekull har større økonomisk verdi i markedet som energibærer en som jordforbedringsmiddel, vil ikke biokull bli «allemannseie», sier Hauge.
«Vi lager en mulighet for å komme i gang med biokull som faktisk også gir klingende mynt i kassa.» sier Hauge
Bruker du eik eller annen hardved som biomasse i denne ovnen, Hauges beregninger tilsier at man kan produsere et kull som kan utkonkurrere det meste av importert grillkull som tilbys i Norge. Og inntil biokullmarkedet er modnet mer, vil det gi bedre økonomi å omsette deler av produksjonen som lokalprodusert miljøvennlig grillkull.
Helge har i mange år jobbet for å lage en batch-ovn som produserer trekull og energi, tilpasset behovene på et gårdsbruk. Målet er å tilby en ovn som er godkjent for tilskudd via bioenergiprogrammet til Innovasjon norge, allerede til våren.
Her kan biokull entusiaster få seg en produksjonsenhet som umiddelbart gir økonomisk inntjening, høy kvalitets biokull til bruk på gården, og ikke minst masse energi.
For mer informasjon
Helge Hauge
helge@håøya.no
Telefon: 92811228
Ovnen er nå under testing på Mørk gård på Sætre, og Helge bruker vinteren 2018-2019 for å finne ut hvordan å optimalisere prosessen. Når vi var på besøk på høst så fikk vi ser en demonstrasjon av varmt vann produksjon, samt kondensering av røykgassene til treeddik og biolje.
Ovnen er tenkt å produsere ca. 1000L trekull og opptil 1000 KWt pr batch.
Helge sikter mot salg av ca. 1000 maskinerer i Norge i det neste årene, og prislappen vil ligger rundt 250 K NOK.
Med 45% investeringsstøtte fra bioenergiprogrammet, vil dette kunne gi god økonomisk bærekraft avslutter den pyrolyserende geitebonden fra Hurum.
Biokull fra skogsavfall og returvirke
En ny teknologi utviklet I USA fra ROI-Equipment kan være en interessant løsning i Norge for økt materiale gjenvinning fra overskuddsbiomasse. Returvirke fra byggebransjen er noe som innsamles i store mengder ved gjenvinningsstasjoner over hele landet. Som i dag er denne ressursen en av de billigste råvarene og selges videre som brensel flis til fjernvarme anlegg i Norge og Sverige. Det nye EU-avfallsdirektivet som har trådt i kraft og som vil bli gjeldende i Norge, krever en økt innsats for materialgjenvinning kontra energiutvinning. Dette innebærer at treavfall i en større grad blir gjort om til nye produkter, f.eks. sponplater eller trekasser.
Produksjon av biokull kombinert med bioenergiproduksjon kan være et steg mot økt materialgjenvinning i den forstand at biokull brukes som en ingrediens i nye produkter (f.eks. hagejord, anleggsjord, biofilter).
Vi tok kontakt med ROI-Equipment for å høre mer om deres teknologi som er tilpasset konvertering av returvirke. Maskinen er bygget med en kraftig Catepillar motor, og kan beskrives som en containerovn på belter. Ovnen tar imot returvirke, heltre og hageavfall uten flising og lastes rett opp i forbrenningskontaineren ved hjelp fra en traktor eller anleggsmaskin med klypetang. Her sparer man på flisingskostnader og fortørking av flis ved mellomlageret og flissentralen.
Brenselet antennes fra en sidesluk, og kraftig luft tilført over biomassen sørger for nesten fullstendig forbrenning av avgassene. I bunnen ligger det en skrue som fører biokull ut av kontaineren. På vei ut finnes det en kraftig magnet som separerer ut spiker og andre metallgjenstander som følger med returvirke.
Ulempen med denne teknologi er at varmen blir ikke utnyttet til noe særlig grad. Det er lite sannsynlig at man vil finne en nærliggende varmebehov hvor biomasse finner seg (i skogen, eller gjenvinningsstasjonen). Derfor, er forretningsmodellen basert på en scenarioet hvor det lønner seg å redusere transport kostandene knyttet til flytting av returvirke, og hvor det er et betalende marked for biokull som er produsert.
KarbonVekst prosjekt - Synergier mellom biokull, biorest og kompost
Et norsk forskningsprosjekt (2018-19)
KarbonVekst ser på mulige synergier mellom kombinasjoner av biokull, biorest og kompost. Prosjektet er ledet av NIBIO forsker Alice Budai og består av ulike eksperimenter på lab og felt som har som et mål å finne gode løsninger som kan sørge for en positiv agronomisk virkning med mindre klimagassutslipp enn det som oppleves i dag.
Sentralt i prosjektet er et 2-årige feltforsøk med testing av biokull og biorest blanding på vårløk ved Skjærgaarden gartneri i Vestfold. Resultater fra 2018 viser at man fikk en like god grunngjødslingseffekt fra biorest sammenlignet med tilsvarende mengde N i kunstgjødsel, og at innblandingen av biokull ga en positiv medeffekt i antall salgbare på planter. Det vil si at plantestørrelsen til vårløk var mer optimal i biorest/biokull 40%-volumblanding sammenlignet med kun biorest.
I dette forsøket var biorest kun brukt som grunngjødsling før såing. Utfordringen med å bruke mer biorest som delgjødsling utover vekstsesongen vil være til hvilken grad man kan tilføre biorest via slanger og dripper uten at slangene får forstoppelse fra fiberet og tørrstoffet som finnes i biorest. Bjørge Madsen og hans team av erfarne landbruksmekanikere på Skjærgaarden jobber i vinterhalvåret for å finne gode tekniske løsninger for pumping og filtrering av biorest så det er egnet for helsesongs delgjødsling.
Bjørge Madsen fra Skjærgaarden i Åsgardsstrand er Norges først bonde som tar i bruk biokull og er i gang med modifisering av spredeutstyr tilpasset spredning av biorest og biokull i grønnsaksproduksjon!
Prosjektet også måler drivhusgasser (CO2, N2O og CH4) som kommer fra jorda på forsøksfeltet.
Prosjektmål
Undersøke samspillet mellom biorest, kompost og biokull for å komme frem til gode løsninger som ivaretar både jordkvalitet og klimahensyn
Prosjektleder: Dr. Alice Budai (alice.budai@nibio.no
NIBIO ingeniør Pierre-Adrien Rivier i gang med testing av biokulltilsetninger i kompostprosessen
KarbonVekst-prosjektet er finansiert av:
Studietur 10-11. September
Studietur 10.-11. September
Det blir studietur i regi av Norsk Biokullnettverk fra 10. til 11. September.
Program:
10. September:
Buss fra Oslo S, Kl 12:00
Lindum avfall, Drammen, Kl :1300-1430
Fokus på utnyttelse av det biologiske kretsløpet, hvor passer biokull inn i verdikjeden, og hvorfor kan pyrolyse/biokull bli viktig for avfallsbransjen?
Skjærgården gartneri , kl 1530-1630.
Bjørge Madsen forklarer om sine produksjonsmetoder, bruk av biokull i kretsløpet på en gård.
NIBIO beretter om sine forsøk hos Bjørge «carbon vekst».
Transport til Bø hotell.
Innledning om biokull i dyrehold – NIBIO og Felleskjøpet. Kl 18.30-20.00
Middag Bø hotel, overnatting kl 20.00
11. Septemer:
Innledning ved Helge Haugen / Ove Lerdahl – produksjon av biokull i Norge, gårdsovn og industri. Kl 8.00-9.15
Omvisning hos Standard Bio sine produksjonsfasiliteter i Bø. Kl 0930-1045
Buss tilbake til Oslo S. Kl 10.45 - 13.15
PRIS MEDLEM: 2400 kr + mva
PRIS IKKE-MEDLEM: 3800 kr + mva
Prisen inkluderer; bussreise, alle innledninger, middag, og overnatting med frokost.
Påmelding: post@biokull.info
Norsk biokullnettverk etablert
Pressemelding 26.04. Oppstartsmøte.
Norsk biokullnettverk etablert
Onsdag 24. april ble norsk biokullnettverk etablert. Aktører innen industri og jordbruk samler seg for å styrke samarbeidet og spre informasjon rundt verdikjeden til biokull.
Mer enn 40 deltakere fra prosessindustri, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner, landbruksbedrifter og akademia var til stede under etableringen av det første biokullnettverket i Norge.
Biokull er forkullet biologisk materiale, gjennom prosessen pyrolyse. I jordbruket vil biokull bidra med å øke karboninnholdet i jorda og forbedre jordkvalitet under visse forhold, mens det i industrien kan erstatte fossilt kull i produksjonsprosesser. Produksjon av biokull kan skape verdier av mye av det som ansees som avfall i dagens samfunn. Økt bruk av biokull er derfor pekt ut som et viktig klimaløsningstiltak.
Det er nå flere aktører i Norge som jobber aktivt med utvikling og produksjon av biokull, og utnyttelse av biprodukter fra produksjonen. I dette arbeidet er det et stort næringspotensial. For å utvikle nye verdikjeder er det et behov for å samle aktører for å skape synergier, sørge for grønn verdiskaping og ta en ledende rolle i sirkulærøkonomien.
Etablering av nettverket
Nettverket skal samle aktører fra verdikjeden for biokull i Norge. Målet er å fremme biokull som en viktig del av den sirkulære bioøkonomien, og jobbe for at Norge skal bli ledende i verdiskapning knyttet til produksjon og anvendelse av biokull. På oppstartsmøte ble det satt ned en styringsgruppe med aktører fra forskning, havbruk, jordbruk og industri.
Vi ser en økende grad av interesse for biokull rundt oss, samtidig som det er lite faktisk kunnskap om hva biokull kan gjøre. Elkem har god erfaring med å samle relevante aktører, og er stolte av å kunne være med å etablere biokullnettverket i dag. Biokull er en konkret klimaløsning som vil sikre at Norge oppfyller sine klimamål, men kun om vi får til en bærekraftig verdikjede som sikrer verdiskapning i alle ledd, sier nyvalgt styreleder, Marit Flinder Roscher-Nielsen, fra Elkem ASA.
Det er svært tilfredsstillende at det nå blir etablert et nasjonalt nettverk for biokull i Norge. Norge er langt fremme på feltet internasjonalt, og dette vil gjøre at vi mer effektivt vil kunne utvikle næringsliv og gode verdikjeder her hjemme, samtidig som det er noe av det viktigste og mest effektive klimatiltaket som finnes, sier Daniel Rasse, avdelingsleder jord og klima, ved Norsk Inistiutt for Bioøkonomi (styringsgruppen)
Det er viktig å få på plass en møteplass og et nettverk fra mange sektorer om biokull. For jordbruket vil biokull kunne bety mye for flere områder, både for husdyr og jordsmonn. Vi merker interesse fra mange av våre medlemmer rundt tematikken. Dette blir spennende å følge arbeidende og være med å bidra, sier Johanne Sæther Houge fra Norges Bondelag.
En møteplass og et nettverk vil være viktig for å bidra til økt produksjon og bruk av biokull i Norge. For Felleskjøpet Agri kan biokull være et viktig produkt i både jordbruk og husdyrhold, i tillegg til at det kan være et viktig klimatiltak. Felleskjøpet ser med andre ord flere store bruksområder for biokull, og det skal bli veldig spennende å være en del av utviklingen på dette området fremover, sier utviklingssjef grønn konkurransekraft i Felleskjøpet, Andre Monsrud ( styringsgruppen)
Biokull vil virkelig kunne sette fart på den sirkulære økonomien, da mye av det som ansees som avfall i dagens samfunn kan pyrolyseres, og bli verdifulle biokullprodukter, sier Thomas Hartnik i Lindum (styringsgruppen)
Styresammesetning:
•Elkem, Marit Flinder Roscher-Nielsen (leder)
•Lindum, Thomas Hartnik (nestleder)
•Bondelaget, Johanne S. Houge / Per Harald Agerup
•Norges Skogeierforbund, Erlend Grøner Krogstad
•Oplandske Bioenergi, Einar Stuve
•Felleskjøpet, Andre Monsrud
•Norsk Institutt for Bioøkonomi, Adam O ́Toole
•Sintef, Øyvind Skreiberg
•Nobio, Johannes Fjell Hojem
Nytt pilotanlegg bygges i Norge for produksjon av biokull basert gjødselvarer
Blant de skogkledde dalene i Bø i Telemark er et Norsk bio-tech oppstartsbedrift Standard Bio AS I full gang med bygging av Norges første pilot anlegg for biokull basert gjødselvarer.
Standard Bio AS er et teknologiselskap som har som formål å produsere biokull-baserte produkter i industriell skala til blant annet landbruket. Selskapet, har sammen med C.H. Evensen Industriovner AS fra Fredrikstad, utviklet en biokullovn som inngår i pilot-produksjonslinjen som Standard Bio. I pilot linjen, har Standard Bio sitt patenterte utstyr for tørking, nedmaling og separasjon av partikler. Linjen vil være operativ i januar 2019. Standard Bio planlegger test-kommersialisering av et begrenset antall biokull produkter i løpet av første halvår 2019.
Opprinnelig så hadde gründeren og daglig leder Ove Lerdahl en plan om å kommersialisere gjødselvarer basert på meitemarkkompostering av husdyrgjødsel. Ideene har utviklet seg overtid med samarbeid fra blant annet forskere fra NIBIO og professor Stephen Joseph fra Australia som har informert om fordelene med å kombinere organiske gjødsel med biokull og leirepulver. Anlegg er innovativ i måten at ulike teknologi kombineres for å framstille landbruks råstoffer til nye produkter.
«Det er spennende å se at pyrolyse teknologi kan utvikles rett her I Norge, og vi ser for oss at dette kan faktisk fører til de grønne arbeidsplasser som mange snakker om» sier Lerdahl
Norge er rik på bio-ressurser (f.eks treflis, fiskeslam, biorest) og har mer enn det som kan brukes. Derfor kan anlegg som Standard Bio bygger være nøkkelen til å skape nye eksport produkter basert på bio-ressurser - særlig til økologisk landbruk – rettet mot jordbruks land lengere sør hvor jordkvalitet ofte er dårligere og hvor organiske gjødselvarer med innhold av biokull-karbon kan være svært fordelaktig for å øke avlingene.
Fakta:
L: 8,5 m, H: 3,5 m, B: 3,5 m
Ovnstemperatur: Max 700°C
• Biokullovnen har en estimert produksjonskapasitet på 250 kg biokull per time. Ovnen er designet etter innovative robuste prinsipper for å være i kontinuerlig drift og er utstyrt med automatisk inn- og utmating av biomasse og biokull.
• Varmeenergien til ovnen hentes direkte fra syngassene som produseres under prosessen.
• Syngassene som fordampes i prosessen hentes ut og tilføres ovnsrommet via spesialtilpassede brennere og brennerutstyr.
• Hele prosessen kan reguleres på mange parametere; temperatur, trykk, tid osv.
• Ovnen styres fra et topp moderne operatørpanel med god oversikt over alle drift- og sikkerhetsparametere.
Mer info:
www.standard.bio
Kontakt: Ove Lerdahl (Daglig leder)
Ove.lerdahl@standard.bio