Biokull- en del av morgendagens landbruk?

Bønder er de første som får kjenne de menneskeskapte klimaendringene på kroppen med hyppigere og kraftigere regnskyll, lange tørkeperioder og store temperatursvingninger.

Jordbruket er en viktig del av grønn omstilling og behovet for den klimasmarte bonden er større en aldri før. Morgendagens bønder må drifte gården på en annen måte enn tidligere generasjoner, og utfordringene de møter vil bli annerledes.

Innen 9 år og 8 måneder skal Norge ha redusert sine totale utslipp med 50%, for landbruket innebærer det en utslippsreduksjon på 5 millioner tonn CO2ekv i denne perioden. Får å nå dette målet er landbruket nødt til å tenke nytt, og landbruksskolene har en viktigere jobb enn noen gang med å utdanne morgendagens klimasmarte bønder.

Vi har snakket med fire fremoverlente landbruksskoler om hvordan de skal utdanne morgendagens klimasmarte bønder. 

Biokull, agronomi og jordhelse

Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland kjent som Norges eneste 100% økologiske landbruksskole, og ikke overraskende er jordhelse og jordbruktbarhet en svært viktig del av undervisningen. Fokuset på god agronomi og jordhelse er gjennomgående på SJH som de siste tre årene har jobbet med nettopp agronomi og jordhelse gjennom prosjektet «Agronomisk optimalisering av karbonbinding og jordfruktbarhet». I dette prosjektet er skolen brukt som en pilotgård med fokus på utvikling og tilpassing av ny agronomisk praksis og elevene har vært involvert i prosessen.
Skolen er også involvert i det større FoU prosjektet «karbon på rett veg» sammen med det lokale avfallsselskapet SIMAS, Vik og Aurland kommune og Njøs næringsutvikling. I dette prosjektet skal det etableres en Vestlandsmodell for optimal karbonhåndtering og biokull er den røde tråden i prosjektet.

Skolens komposteringsplass er sentral i begge skolens «karbon prosjekt», og ved innblanding av biokull skal skolen lage Rolls-Royce versjonen av økologisk kompost. Produksjonen av biokull skal skje på skolen i Kon-Tiki ovner som er godt egnet i undervisningssammenheng. Biokull og biokullets jordkjemiske egenskaper er en viktig del av undervisningen ved skolen, men som rektor Aksel Hugo påpeker er det viktig å få forstå de jordkjemiske egenskapene til biokull og hvilken påvirkning det har på jordhelse.
Man kan ikke bare hive litt biokull på jordet og forvente mirakler. Man må kjenne til biokullets jordkjemiske egenskaper som i samspill med planter påvirker mikrobiell aktivitet i jorda, hummusdannelse, næringsopptak, jordstabilitet og vannlagringsevne. Det er når man kombinerer denne kunnskapen med god agronomi at man forbedrer jordhelse og jordfruktbarhet og får økt avlingsutbytte.
Karbonfangsten er en kjempebonus på toppen av det hele.

Foto: www.sjh.no

et bindeledd mellom blå og grønn sektor

Tidligere Val landbruksskole nord i Trøndelag er en privat videregående skole hvor avstanden er kort mellom blå og grønn sektor. Val skoler har siden 80-tallet drevet med FoU aktivitet, men i 2013 ble Val FoU videreført i eget selskap. Val FoU arbeider målrettet for å bidra til økt verdiskapning i sjømat- og landbruksnæringen og har tett samarbeid med skolen for å fremme kunnskapsutvikling og formidling.

Val er den eneste videregående skolen i landet hvor det tilbys utdannelse både innenfor landbruk og akvakultur, og dette gir skolen en unik mulighet til å kombinere og utnytte mulighetsrommet mellom de to næringene. Hvert år slippes over 50.000 tonn løst nitrogen og 9000 tonn fosfor ut i sjøen i form av fiskeslam. Dette er uutnyttede ressurser som kunne erstattet tilsvarende mengder kunstgjødsel som brukes i jordbruket. Her ligger det et enormt potensial både for energiutnyttelse og resirkulering av næringsstoffer, og Val FoU har et godt samarbeid med både næringsaktører og forskningsmiljø for å utforske mulighetene i dette segmentet.

Karbonlagring i biokull er også noe de har bruk i undervisning ved Val. De har produsert biokull i undervisningssammenheng, anriket det med husdyrgjødsel og gjort små forsøk. Biokull vil være en nøkkelbrikke for landbruket på grunn av de jordforbedrende egenskapene, muligheten til å redusere utslipp ved karbonfangst og ikke minst på grunn av biokullets egenskap som gjør jorda bedre rustet til å takle store mengder nedbør og lange tørkeperioder.
Planen er å utvide og ta forsøkene med biokull et hakk videre å begynne med større feltforsøk.

Biokull- en vesentlig del av nullutslippsgården

Mære landbruksskole i Trøndelag, også kjent som nullutslippsgården, kan kanskje sies å være en av landets mest innovative videregående skoler når det kommer til klimateknologi og løsninger. Skolen er blitt en innovasjonsarena som knytter teknologi- og forskningsmiljøene med landbruk og ikke minst opplæring.

På tampen av 2019 vedtok Trøndelag Fylkeskommune å tildele midler til etablering av et pyrolyseanlegg for produksjon av biokull som en del av fylkets satsning på karbonbinding i jord. Og når et slik anlegg skal etableres ble det naturlig at det skulle plasseres ved Mære.

Tildelingen av milder til Pyrolyseanlegget er en del av et større prosjekt som skal bidra til å øke kompetansen om både klimanytten og de jordkjemiske egenskapene til biokull i jord. Lokale bønder er involvert i prosjetet og er viktige for å hente inn hands-on erfaringer fra praktisk bruk av biokull. Prosjektet vil også teste ut støtteordninger som kan stimulere til økt karbonbinding i jord på gården, noe som kan få høy overføringsverdi hvis vellykket.

Formidling av erfaring og kompetanse rundt praktisk bruk og produksjon av biokull er alfa-omega for at biokull skal etableres som en selvsagt komponent i norsk landbruk. En stor del av biokull prosjektet ved Mære vil nettopp være kunnskapsformidling og erfaringsoverføring til både landbrukaktører og elever ved skolen.

Sirkulæragronomi i praksis

Klimateknologien i landbruket er kommet for å bli, og som landbruksskole har man et ansvar om å gjøre denne teknologien til en naturlig del av den daglige driften på gården. Nome videregående skole, avd. Søve, i Telemark, satser målrettet på å ta i bruk klimateknologi som ivaretar god jordhelse, bidrar til optimal ressursutnyttelse og minimere utslippene fra gården.

Første steget på veien blir å få i gang biogassanlegget som skal omgjøre møkkalass til biogass. Høsten 2019 fikk Nome vgs. innvilget støtte fra fylkeskommunen og innovasjon Norge til etableringen av et gårdsanlegg for biogassproduksjon som vil bli en viktig del av undervisningen. Men dette anlegget er bare starten på skolens omlegging til sirkulæragronomien.

Nome ønsker å bli en FoU-arena, Green Tech Nome, som blir et naturlig samlingspunkt og praktisk arena klimateknologi, forskning og kunnskapsformidling. Rektor ved Nome vgs, Marit Hoven, poengterer at landbruksskolen er unikt posisjonert til å invitere næringsliv og forskningsmiljø til samarbeid, og på den måten bidra til praktisk utprøving og etablering av klimateknologi i landbruket ved å gjøre teknologien til en naturlig del gårdsdriften.

Tidligere i år inngikk skolen en intensjonsavtale med den Telemarksbaserte biokullprodusenten Standard Bio, og om alt går etter planen vil Nome for første gang under årets våronn spre lokalt biokull på sine jorder. Dette samarbeidet gir Standard Bio mulighet til å gjennomføre større sesongbaserte feltforsøk med biokull og Nome får implementert både praktisk, i tillegg til teoretisk anvendelse av biokull i undervisningen. Nome er også i dialog med den norske bedriften N2-applied som har utviklet teknologi som gjør det mulig for bønder å lage miljøvennlig gjødsel på gården som kan erstatte behovet for mineralgjødsel.

Det er spennende planer ved Nome og gå alt etter planen vil FoU-arena Green Tech Nome tilby sine elever praktisk og teoretisk undervisning om produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, bruk av biokull og produksjon av biologisk gjødsel. 

Det finnes ingen enkel oppskrift på god argronomi og klimasmart landbruk. Det er ingen tvil om at Norges landbruksskoler tar sin samfunnsoppgave på største alvor når de utdanner morgendagens klimasmarte bonde og klargjør dem til å sikre Norsk matforsyning og matsikkerhet. Sirkulæragronomi er stikkordet, og det er naturlig at biokull blir en viktig del av morgendagens klimasmarte landbruk.