Landbrukets klimaplan 2021-2030
Nylig vedtok Norges Bondelag landbrukets klimaplan for perioden 2021-2030. Denne klimaplanen viser hvordan et smalet landbruk kan kutte sine utslipp med opptil 6 millioner tonn CO2ekv innen 2030.
Klimaplanen presenterer klimatiltak innenfor åtte ulike satsningsområder hvorav seks av satsningsområdene har fokus på utslippskutt, ett har fokus på karbonfangst og ett med fokus på utvikling og innfasing av ny klimateknologi for landbruket. Tiltakene som presenteres i klimaplanen skal både bidra til utslippskutt og å styrke norsk jordbruk.
Jorda som karbonlager er et av de åtte satsningsområdene i klimaplanen. Det samlede potensialet for utslippskutt innenfor dette område er beregnet til mellom 1,4 – 1,5 millioner tonn CO2ekv basert på tre ulike tiltak: karbonbinding i biokull, økt bruk av fangvekster og forbud mot nydyrking av myr. Det tiltaket med desidert høyest potensial for karbonfangst er tilførsel av biokull i jord. Dette tiltaket alene er beregnet å ha et utslippsreduksjonspotensial på 800 000 tonn CO2ekv i perioden.
Legger man til grunn at 1 kg biokull binder karbon tilsvarende ca. 3 kg CO2ekv, som er et konservativt anslag, vil tiltaket kreve en tilførsel av ca. 219 000 tonn biokull til norsk jordbruksjord i løpet av de neste ti årene. Studier gjennomfør ved NIBIO viser at biokull trygt kan tilføres med opptil 2,5 tonn biokull per dekar. Dersom 16 prosent av Østfolds kornareal tilføres 2,5 tonn biokull per dekar fram mot 2030 har man utløst utslippsreduksjonspotensialet skissert i klimaplanen.
Ved en lineær innfasing av biokull fram mot 2030 må det allerede i 2021 tilføres 5000 tonn biokull i jordbruksjord. Dette bør være mulig, men siden norsk produksjon av biokull i 2019 var på om lag 150 tonn biokull er dette mye. I alle fall dersom dette skal dekkes av norskprodusert biokull. I dag importeres biokull fra det Europeiske markedet for å dekke dagens etterspørsel. Denne og framtidens etterspørsel etter biokull bør kunne dekkes av norsk produksjon.
Biokull kan produseres av biologiske avfall- og sidestrømmer som i liten grad utnyttes i dag, dette gjelder blant annet landbruksavfall, returtrevirke, park og hageavfall, GROT, biorest fra biogassanlegg, avløpsslam og fiskeslam. Det betyr at biokull kan bidra til å løse en del av dagens avfallsproblemer, føre til økt material- og ressursutnyttelse, karbonfangst og samtidig styrke utviklingen av norsk sirkulær bioøkonomi.
Etterspørselen etter biokull er ikke bare økende innenfor jordbrukssektoren, men også i andre sektorer er etterspørsel etter det sorte biokarbonet økende. Det bør i aller høyeste grad stimuleres til at verdiskapning og sysselsetting tilknyttet biokull skjer i Norge framfor å belage seg på import. Vi har alle forutsetninger for å bli ledende innen verdiskapning knyttet til produksjon og bruk av biokull i Norge; vi har tilgang på råstoff, vi har teknologien og vi har potensielle produsenter og forbrukere.
Næringslivet ønsker å satse på pyrolyseteknologi for produksjon av biokull og bioenergi, men for å ta det neste steget de er avhengig av positive signaler fra myndigheter og marked. At jordbrukets klimaplan inkluderer biokull som et av sine satsningsområder er et viktig steg for å utvikle det potensialet som ligger i utviklingen av et norsk marked for biokull.