10 år siden det første forsøket med biokull i Norge
Det er allerede ti år siden det aller første forsøket med biokull i Norge startet, det var ved datidens Bioforsk eller nåtidens NIBIO. Forsker ved NIBIO Adam O’Toole har vært en del av forskningen siden dag én og han har stor tro på at biokull vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer.
I NIBIO startet det første forsøket med biokull i 2009. Det første forsøket var et potteforsøk med bruk av halmkull og ulik gjødseldosering i vekst av flerårig raigras. Dette var starten, og nå har vi gjort en god del feltforsøk med bruk av biokull i både korn- og grønnsaksvekster.
Vi har også gjort en hel del forskning på hvordan ulik temperatur ved pyrolysering påvirker stabilteten til karbonet i biokullet, og hvor motstandsdyktig biokullet er for nedbrytning.
I nyere tid har vi gjort en god del anvendt forskning på innovativ bruk av biokull i landbruk som blant annet inkluderer innblanding av biokull i dyrefôr og i gjødselvarer.
Hvor langt har vi kommet på 10 år?
I løpet av de siste ti årene har det blitt publisert tusenvis av forskningsartikler om biokull. Kunnskapsgrunnlaget i dag er derfor tusen ganger høyere enn når vi startet. Tilbake i 2009-2010 det var frykt blant noen miljøorganisasjoner for at biokull skulle bidra til økt avskoging og tap av biologiskmangfold på jakten etter gode råstoff for biokullproduksjon. Noe som ikke har skjedd, mye fordi forskningsmiljøet har vært i spissen for utviklingen av et godt og bærekraftig kompetansegrunnlag for utvikling av biokull. Jeg har inntrykk av at mange deler det samme synet om at vi alltid må ta en helhetlig vurdering og tilnærming.
Utvikling av biokull i Norge
Interessen for biokull i Norge har økt betydelig de siste årene og jeg har selv merket stor pågang og interesse fra både offentlig og privat sektor. Jeg er positiv til at myndigheter på nasjonalt- og fylkesnivå blir mer og mer fremoverlent når det gjelder å se etter muligheter for økt karbonlagring i jord.
For eksempel har Trøndelag Fylkeskommune nylig innvilget støtte til et 3 årig prosjekt som blant annet skal betale bønder for karbonbinding i jord. Dersom prosjektet lykkes er det stor sjanse for at dette kan bidra til utvikling av en nasjonal støtteordning som gir bønder tilskudd for klimaarbeid.
I Norge er det 3 operative biokull anlegg i dag, som jeg vet om. Jeg ser ikke på det som usannsynlig at det innen 5 år kan være så mye som 10-20 operative biokullanlegg i Norge. Det er flere spennende prosjekter og selskaper i Norge i dag som blant annet ser på utvikling av biokullbaserte gjødselprodukter, eller muligheten til å kombinere pyrolyse og biogassproduksjon. Dersom disse initiativene lykkes har vi kommet langt, og Norge vil være et foregangland for biokull globalt.
En lys framtid for biokull i Norge
Jeg har tidligere sagt at Norge fort kan gå fra «zero til hero» i produksjon og bruk av biokull på relativt kort tid. Forksning som kan bekrefte klimagevinst av biokull er gjort, og nye metoder som bidrar til bedre agronomisk effekt i norsk landbruk har blitt oppdaget. Norge har mange av elementene som gjøre det lettere for biokull å lykkes her enn andre land: vi har reelle behov for prosessvarmen, vi har et overskudd av biomasse, et robust virkemiddelapparat, og sist men ikke minst et godt samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter.
“Jeg ser veldig lyst på framtiden til biokull i Norge.”
Adam O’Toole