Hvilke hendelser hadde størst betydning for biokull i 2019? Her har vi samlet noen høydepunkter for biokull fra året som gikk.


applications-of-biochar.png

På ti år har interessen for biokull økt betydelig og aldri før har det vært like mye aktivitet rettet mot biokull. Det har skjedd flere store hendelser som vil ha stor påvirkning for utviklingen av et globalt marked for biokull.

I Norge vil vi først og fremst trekke fram etableringen av et Norsk Biokullnettverk som en av de viktigste hendelsene for biokull nasjonalt. Norsk Biokullnettverk samler aktører fra hele verdikjeden for biokull i et nettverk med et felles mål om å etablere et bærekraftig norsk marked for biokull.

Fra myndighet var undertegnelsen av en intensjonsavtale mellom regjeringen og landbruket et steg i riktig retning. Intensjonsavtalen retter fokus på reduksjon av klimagasser og økt karbonbinding i jord i norsk landbruk. Her oppfordres landbruket til å utføre tiltak som ikke enda kan bokføres i utslippsregnskapet, for eksempel bruk av biokull som tiltak til karbonbinding i jord.

På forskningssiden var oppstart av prosjektet BioCarbUp viktig for både biokull og norsk prosessindustri. Prosjektet er nemlig rettet mot forskning på bruk av biokarbon som et reduksjonsmiddel innenfor prosessindustrien. Dette er et 4 årig prosjekt ledet av SINTEF Energi i samarbeid med norsk metallurgisk industri, blant annet våre medlemmer Elkem og Eramet.

I 2019 ble det også bevilget midler via Norges forskningsråd til utvikling av gode løsninger for bærekraftig avfallshåndtering og ressursutnyttelse gjennom forskningsprosjektet VOW (Valorization of Organic Wastes into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil, and Air). Prosjektet ledes av NGI i samarbeid med Lindum, VEAS og Scanship.
Få med deg webinar med presentasjon og status på prosjektet 21.februar.

På produksjonssiden var det også mye aktivitet i året som gikk. Høsten 2019 begynte råstoffet å mates inn i Standard Bios pyrolyseanlegg, og de er nå i full gang med forskningsbasert utvikling av biokullbaserte gjødselvarer.

For WAI Environmental Solutions ble 2019 et år for økt aktivitet bla. innen forskning og utvikling. WAI fikk innvilget støtte fra Oslofjordfondet til utvikling av teknologi for effektiv behandling av biologiske avfallressurser, og hvordan biokull kan bidra til økt biogassproduksjon. Det å kombinere biogass- og biokullproduksjon kan bidra til å effektivisere behandlingen og gi økt utnyttelse av biologiske ressurser, noe som er viktig for utvikling av norsk bioøkonomi. WAI fikk også støtte fra Innovasjon Norge/Avfallsforsk til å se på gjenvinning av Fosfor fra Biokull.

Scanship, som er ledende innen pyrolyseteknologi til cruiseskip, kjøpte i høst opp den franske produsenten av landbasert pyrolyseteknologi ETIA. Det er en spennende tid for den norske teknologiprodusenten som nå, sammen med ETIA, skal ta steget fra sjø til land ved å kombinere gode teknologiløsninger.

Helt på tampen av 2019 annonserte Trøndelag Fylkeskommune at de bevilger midler til utvikling av et pyrolyseanlegg for biokullproduksjon ved Mære landbruksskole. Satsingen på biokull ved landbruksskolen er en del av fylkeskommunens satsing på karbonbinding i jord.

Internasjonalt er det spesielt to store hendelser som har hatt stor betydning for biokull.
Som vi tidligere har omtalt ble biokull endelig tatt inn i varmen av IPCC. Dette innebærer utarbeidelsen av en metode for å beregne klimanytte knyttet til bruk av biokull i landbruk.

Kanskje litt overraskende for mange har ikrafttredelsen av EU direktivet som begrenser innhold av tungmetallet kadmium (Cd) i kakao hatt stor betydning for biokull. Forsøk viser at høyt konsum av Cd er skadelig for mennesker, og på bakgrunn av dette har flere land, inkludert EU, satt strengere krav til lovlig innhold av Cd, blant annet i kakao. Kadmium akkumuleres i kakaobønner produsert i jord med høye Cd verdier. Dette er tilfellet i flere kakaoproduserende land som Colombia, Ecuador og Peru. Dette har ført til stor interesse for bruk av biokull i kakaoproduksjon på grunn av biokullets egenskap til å forhindre treets opptak av tungmetaller (Cd) som senere akkumuleres i kakaobønnene.

Det er flere som har tro på at et marked for kjøp av grønne CO2 kvoter vil sette fart på interessen for, og produksjon, av biokull. I 2019 ble Puro.earth som driver med nettopp dette lansert. For å kunne selge CO2 kvoter kreves det grundig dokumentering av karbonfangst og det er krav til at karbonet lagres i mist 50 år. Biokull trekkes fra som en av tre ulike metoder for karbonfangst. Den finske EBC sertifiserte biokullprodusenten Carbofex selger i dag CO2 kvoter gjennom Puro.

Previous
Previous

Next
Next

10 år siden det første forsøket med biokull i Norge