Klimakur 2030 på høring

I januar i år ble Klimakur 2030 rapporten lansert, en rapport som har fått stor medieomtale de siste månedene. Kort oppsummert er dette en rapport som presenterer ulike utslippsreduserende tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor som kan gjennomføres for å nå målet om opptil 50 prosent utslippskutt innen 2030. Denne rapporten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for tiltaksbeslutning.

Innenfor jordbruk er karbonbinding i biokull inkludert som et viktig utslippsreduserende klimatiltak, og kommer frem som et av enkelttiltakene innenfor sektoren med det høyeste potensialet for utslippsreduksjon. Til tross for dette mener Norsk Biokullnettverk at utslippsreduksjonspotensialet som legges til grunn er konservativt.

Klimakur 2030 har vært ute på høring og Norsk Biokullnettverk har levert sin høringsuttalelse som kan leses i sin helhet her.

Her er hovedpunktene i vår høringsuttalelse:

• Utslippsreduksjonspotensialet for tiltaket «Karbonbinding i biokull» er svært konservativt og

bør oppjusteres.

• Arbeidet med å utvikle en nasjonal metodikk for datainnsamling og implementering av en metode for å beregne utslippsreduksjoner ved bruk av biokull i jord bør prioriteres.

• Dagens virkemiddelapparat, spesielt Enova, bør i større grad og på lik linje med lav- og nullutslippsteknologi, inkludere karbonnegativ klimateknologi i deres støtteordninger.

• Bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp fra denne sektoren og utredningen gjort i forbindelse med utgivelsen av Klimakur 2020 som denne rapporten henviser til er ikke lenger representativ.

• Verdikjeden for biokull i Norge er ikke riktig så umoden som rapporten tilsier. Næringsaktørene er på plass og er ivrige etter å etablere en bærekraftig verdikjede for biokull dersom virkemiddelapparat og myndighet gir positive signaler og stimulerer til utvikling.

• Det må stimuleres til økt produksjon av biokull i Norge for å dekke økt etterspørsel og samtidig sikre norsk verdiskapning tilknyttet biokull.

Innspill til Enovas rolle fra 2021

Det norske virkemiddelapparatet er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av ny klimateknologi som vil være avgjørende for overgangen fra dagens lineære forbrukssamfunn til morgendagens sirkulære lavutslippssamfunn.

Pyrolyseteknologi kan bli en viktig nøkkelbrikke for norsk bærekraft ved å utnytte potensialet som ligger i biologiske avfall- og restprodukter som i liten grad utnyttes i dag. Dette vil bidra til økt material og ressursutnyttelse og samtidig bidra til økt verdiskapning ved at avfall- og restprodukter omgjøres til høyverdige produkter.

For å utvikle et bærekraftig marked for biokull i Norge er dagens aktører avhengig av støtte fra virkemiddelapparatet for risikoavlastning, spesielt i etableringsfasen. Det er etterspørsel etter biokull til ulike formål i Norge i dag, og denne etterspørselen bør kunne dekkes av norsk produksjon av biokull.
Her har spesielt Enova en avgjørende rolle for å bidra til utvikling av norsk produksjon av biokull og et marked for biokull. Dessverre opplever dagens aktører at pyrolyseteknologi faller mellom to stoler hos virkemiddelaktøren.

Fra 2021 skal det inngås en ny avtale om hvordan Enova skal forvalte midlene i klima- og energifondet.
Klima og miljødepartementet har invitert til å komme med skriftlige innspill til den nye avtalen.
Norsk Biokullnettverks innspill: