Klimarobuste byrom kan skape ny grønn næringsutvikling

Les kronikk i nationen

Man skal ikke kaste bort en god krise og er det noe lærdom vi må ta med oss ut av den globale pandemien så er det evnen til rask samfunnsomstilling. Denne lærdommen er uvurderlig når vi nå skal gå sterkere ut av en global krise og håndtere den neste krisen- nemlig klimakrisen og omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Under pandemien lanserte Oslo Kommune sin klimasårbarhetsanalyse som vurderer konsekvensene av klimaendringer for Oslo by i dag og fram mot 2100. Analysen viser at byen er særlig utsatt for store vannmengder som en konsekvens av kraftig nedbør og økte problemer med overflatevann. Dette er dessverre ikke unikt for Oslo.

Regnbed, grønne tak og lunger er tiltak som bidrar til å gjøre byen mer klimarobust og rustet til å håndtere økende utfordringer med vann. Men, i tillegg til mer overflatevann er også gjennomsnittstemperaturen forventet å øke med opptil 4 grader, noe som igjen vil gi perioder med ekstrem tørke slik vi så sommeren 2018. Dette betyr at man samtidig må sørge for at byens grønne lunger har tilgang på vann i perioder med tørke. 

Biokull er et svært porøst materiale som oppstår ved pyrolyse av biologisk materiale. Biokullet har en unik porestruktur som kan holde på store mengder vann og derfor redusere forekomst av overflatevann ved nedbør og samtidig gjøre jorda mer motstandsdyktig i perioder med tørke.

I 2014 startet et lite klimaeventyr i Stockholm basert på utnyttelse av byens park og hageavfall for produksjon av biokull. Bakgrunnen for Stockholms satsning på biokull var et resultat av plantedød ved byens grønne lunger som en konsekvens av dårlig jordstruktur og pakking. Forbedring av jordstrukturen med biokull ble redningen for byens trær, og byens satsing på bruk av biokull i urbant bymiljø har vunnet internasjonale klimapriser fordi biokull bidrar til langvarig karbonfangst og lagring.

I tillegg til forbedret jordstruktur, plantevekst og planteoverlevelse hadde biokullet flere positive egenskaper som førte til bedre filtrering, rensing og opptak av overflatevann i byen. Ved Universitet i Delaware er biokull identifisert som et kostnadseffektivt tiltak for rensing og filtrering av overflatevann fra veibaner både fra et økonomisk og klimaperspektiv.

Flere byer har hentet inspirasjon fra Stockholm og gjort tilsvarende tiltak med biokull for overflatevannshåndtering. I Norge har blant annet Sandnes kommune, som også produserer biokull fra kommunalt park og hageavfall, anvend lokalt produsert biokull i urbane prosjekter i kommunen. Både i Stockholm og i Sandnes har biokullproduksjonen bidratt med årlige utslippsreduksjoner tilsvarende 300 tonn CO2-ekvivalenter, eller utslipp fra 700 personbiler.

Grønne tak er et arealeffektivt tiltak av økende interesse som for overflatevannshåndtering. Ved å tilsette biokull i vekstmediet brukt på grønne tak kan man øke mediets evne til å lagre og holde på vann og derfor ta unna større menger overflatevann, og samtidig gjøre mediet og plantene mer tørketolerante.

Interessen for biokull i Norge er økende, det samme er produksjonen av biokull egnet for bruk i urbane bymiljø. Produksjon av biokull bidrar til å styrke norsk sirkulær bioøkonomi og biokull bør i mye større grad inngå i urbane prosjekter og bli en del av løsningen på dagens og framtidens klimautfordringer. Dette vil både skape mer klimarobuste byer, bidra til utslippsreduksjoner og karbonfangst, og stimulere til grønn næringsutvikling og etablering av nye marked for biokull i Norge.

Vinn for klima, vinn for byen, og vinn for ny grønn næringsutvikling.