3. Biokull i bymiljø
Nylig skrev Norsk Biokullnettverk et innlegg i Nationen om hvordan biokull kan bidra til å skape klimarobuste byer, rustet til å håndtere dagens og framtidens klimautfordringer, og samtidig bidra til ny grønn næringsutvikling.
I fjor høst førte styrtregn på Østlandet til skader for over 250 millioner kroner, og siden 1990 tallet har antallet skader som følger av regn økt med over 800%. Som en konsekvens av klimaendringer kan vi forvente både hyppigere og kraftigere mengder nedbør i årene som kommer. Akkurat slik som styrtregnet i fjor høst.
Norske byer er nødt til å utrustes for å håndtere dagens og framtidens klimautfordringer som vil føre til mer ekstremvær og utfordringer knyttet til overvannshåndtering og lange perioder med tørke.
Overvannshåndtering i norske byer
I 2019 utførte forsikringsselskapet If i samarbeid med CICERO en spørreundersøkelse bland norske kommuner om hvor godt rustet de er til å håndtere følgene av klimaendringer. Totalt 99 av kommuner deltok i undersøkelsen. Ikke overraskende var det bred enighet bland kommunene at de største klimautfordringene i årene som kommer vil være økt nedbør (89%), endret vannføring (71%) og økende temperatur (71%).
Tidligere i våres lanserte Oslo Kommune en klimasårbarhetsanalyse som nettopp ser på konsekvensene av klimaendringer for Oslo by i dag og fram mot 2100. Analysen peker på håndtering av overflatevann som en av de største utfordringene. Dette er ikke unikt for Oslo.
En av årsakene til at byer er mer utsatt for skader og utfordringer i møte med store regnskyller og overvann enn på bygda er fordi byene består av harde asfalt- og betongflater som ikke gir rom for avledning og håndtering av vannmassene.
Tiltak for overvannhåndtering
I Ciceros spørreundersøkelse svarte 30 av de 99 kommunene at de hadde vurdert flere tiltak for håndtering av overvann og endret vannføring. De fleste vurderte tiltakløsningene var tekniske (vann- og avløp), administrative (retningslinjer), og kun noen få hadde vurdert iverksetting av blågrønne tiltak som for eksempel grønne tak, regnbed og grøntarealer.
Blågrønne tiltak har i tillegg til å ta unna økte nedbørmengder også ha flere positive tilleggseffekter.
De såkalte blågrønne tiltakene, som en liten bekk, et grøntområde eller et vannspeil, er ofte vinn-vinn for alle parter. Ved å erstatte betong og asfalt med denne type løsninger, skaper man liv og hygge i byen samtidig som det er effektive tiltak for å ta unna ekstremnedbør.
- Fra rapporten “Hvor godt takler norske kommuner ekstremvær?”
Klimaeventyret i Stockholm
For snart 6 år siden startet det som skulle bli et lite klimaeventyr i Stockholm.
Over land tid hadde byen slitt med dårlig vekst og plantedød i byens grønne bed og lunger. For å redde byens trær fokuserte de på å bygge opp jordstrukturen i bedene for å sørge for bedre oksygen- og vannopptak for plantenes røtter, og biokull produsert fra byens park og hageavfall ble vesentlig del av trærnes redning.
Metoden for denne oppbygging av jordstruktur for bybeplantning er på folkemunne blitt kjent som “Stockholm-modellen”.
Biokull i jordstrukturen (skjelletjord) bidro til bedre vekstvilkår for plantene på grunn av økt rotutvikling og økt oksygen- og vanntilgang for planterøttene. Litt uventet oppdaget de også at den nye metoden for bybeplantning også bidro til å redusere forekomsten av overvann i gatene og analyser av overvannet i bedene viste lavere forekomst av miljøgifter og tungmetaller. Porestrukturen i biokull gjør det mulig for biokull å absorbere og holde på store mengder vann som både bidrar til å ta unna overvann, men også tilføre vann til planterøttene i tørre perioder. Biokull bidrar også til vannfiltrering og adsorbering av miljøgifter og tungmetaller fra veien.
I Stockholm løste de ett avfallsproblem ved å utnytte byens park- og hageavfall for produksjon av varmeenergi og biokull. Biokullet ble en del av løsningen for å redde byens trær og overvannshåndtering. På toppen av det hele bidrar biokullproduksjonen til karbonfangst tilsvarende utslipp fra 700 personbiler og oppvarming av 80 leiligheter.
Denne metoden er blitt svært utbredt i Sverige og i flere store byer internasjonalt, og Norge henger etter.
Biokull i urbane miljø i Norge
Sandnes Kommune er den første kommunen i Norge som i 2017 etablerte et pyrolyseanlegg for produksjon av energi og biokull fra kommunens park&hageavfall. Ved ny Ruten og bussterminalen i Sandnes har de latt seg inspirere av Stockholm og plantet tær i en blanding av 80 v% stein og 20 v% kompost og biokull. Det er kommunens egenproduserte biokull som anvendes og med den valgte metoden lagres ca. 75 kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter.
(Se tidligere webinar om biokullsatsingen i Sandnes).
Også Oslo har latt seg inspirere og i 2020 plantet bymiljøetaten 10 nye hestekanstansjer og utbedret vekstforholdene mellom eksisterende trær ved Bygdøy Allé i en skjelletjord med biokull. Trærne ble plantet i et vekstbed med en blanding av stein, kompost og biokull som vil gi optimale vekstforhold for trærne og samtidig ta unna overvann.
Flere norske byer, kommuner og entreprenører bør la seg inspirere og ta i bruk/etterspørre biokull i prosjekter knyttet til bybeplantning og blågrønne tiltak for overvannshåndtering. Dette vil både bidra til å ruste byen for dagens og framtidens klimautfordringer, ivareta vekst i byens grønne lunger og ikke minst binde og lagre karbon i biokull. Vinn-vinn-vinn!
Det er et stort potensial for verdiskapning og næringsutvikling tilknyttet produksjon og anvendelse av biokull i Norge. Vi stor tilgang på uutnyttet biomasse fra avfalls-, rest- og sidestrømmer fra norske byer, industri og næring som i mye større grad må utnyttes, vi har teknologien og vi har engasjerte og framoverlente aktører som produserer eller ønsker å produsere biokull og energi. Dersom biokull-bransjen møter positive signaler fra offentlige aktører og næringsliv er det store muligheter for ny grønn næringsutvikling som vil styrke norsk sirkulær bioøkonomi.
Klimatilpasning lønner seg
I norske byer vil man i årene som kommer forvente økt forekomst av overvann som en konsekvens av klimaendringer. I perioden tiårsperioden fra 1990-1999 ble det registrert skader for i underkant av 2 milliarder kroner som følge av kraftig nedbør og vannføring. Tilsvarende var kostnadene i perioden 2010-2018 på 10,1 milliarder kroner.
Når skal vi forstå at selv om klimatilpasning på kort sikt er kostbart vil det udiskuterbart lønne seg i det lange løp. Når vi er klare over utfordringene vi har i vente er det nå vi må iverksette tiltak for ruste byene mot dagens og framtidens klimautfordringer. Når skaden er skjedd er det for sent.