Trøndelag satser på biokull
Trøndelag har satt seg som mål å bli et klimanøytralt fylke innen 2030 og ønsker å nå dette målet ved å satse på både utslippskutt, klimatilpasning og karbonbinding. Det er takket være svært engasjerte fylkespolitikere at fylkestinget nylig har bevilget hele 5 millioner kroner til satsning på biokull og karbonfangst- og lagring.
Utviklingsleder på Mære, Tove Hatling Jystad, kunne med stor glede bekrefte at Mære vil spille en sentral rolle i satsingen på biokull. For noen kommer det ikke som en overraskelse at det nettopp er Mære Landbruksskole som skal lede an arbeidet med biokull i fylket.
Det har vært et svært innholdsrikt og spennende år for landbruksskolen som har fått æren av å bli pilotområde for FME-ZEN (Zero Emission Neighbourhood) prosjektet. Dette innebærer at Mære, sammen med en tverrfaglig gruppe bestående av forskere, industri og myndigheter, sammen skal jobbe med å redusere klimautslipp fra gårdsdriften. Ambisjonen er at Mære skal bli Norges første nullutslippsgård, i tillegg til å være en arena for bærekraft og innovasjon. Dette gjør Mære til et naturlig sted å satse på biokull.
Det blir spennende å følge utviklingen på Mære Landbruksskole i tiden framover🌱
Sentre for forskningsdrevet innovasjon – Biokarbon produksjon
Av Øyvind Skreiberg, Sintef Energy
En søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har blitt sendt inn til Forskningsrådet på temaet biokarbon produksjon, med bred fokus både hva råstoff angår og sluttbruk av biokarbonet. Bærekraftig biokarbon produksjon og sluttbruk er et nøkkelord, og bruk av riktig biomasse ressurs for produksjon av biokarbon tilpasset sluttbrukerens kvalitetskrav. Et stort konsortium, et landslag av forsknings- og industripartnere, står bak søknaden, deriblant flere av medlemmene i Norsk Biokullnettverk. SINTEF Energi i Trondheim har ledet arbeidet med søknaden. Skulle man være så heldig å få tilslag på søknaden, så blir det oppstart av senteret mot slutten av neste år. Gjennom 8 år vil da senteret bidra stort til forskning og innovasjon på biokarbon området i Norge.
CarboFex (FI) – Den første EBC sertifisert biokullprodusenten i Skandinavia
Med over et års kontinuerlig drift kan CarboFex fra Finland feire at de har blitt det første biokullprodusenten i Skandianvia som har fått sin produksjonsprosess godkjent under det European Biochar Certificate (EBC). Sertifikatet er en frivillig standard forvaltet av European Biochar Foundation, og dekker flere aspekter av biokullproduksjon: Bærekraftig uttak av biomasse, transportdistanser fra råstoff til anlegg, biokullkvalitet, karbonstabilitet, og HMS. Retningslinjene er forskningsbaserte og i kontinuerlig revisjon etter som ny kunnskap kommer til bordet.
CarboFex tilbyr både biokull som et produkt til kunder i Skandianvia og deres egen pyrolyse-fjern varme teknologi. Anlegget består av en kontinuerlig sakte pyrolyse skruereaktor, hvor biokull er produsert fra treflis, og ca. 70% av syngasser er brent i en boiler for fjern- eller nærvarme. Et bioolje/treeddik produkt er også produsert som kan brukes som startebrensel eller til ulike formål. I forhold til Kim Lehiö, markedssjef for CarboFex, har flere firmaer i Norge allerede tatt kontakt og vist interesse for deres teknologi. Biokull i en Carbofex reaktor kan også oppgraderes til aktivt kull med damp- eller syre behandling. På den måten er det flere muligheter for biokullprodusenter til å utvikle produktlinjer, inkluderende jordprodukter, filtermedia, dyrefôr tilsetninger, og high tech karbon applikasjoner (f.eks semiconductors, batterier).
Fakta:
Biomasse forbruk: 400-500 kg /timer
Biokull utbytte: 100-140 kg/timer (20-35%)
Årsproduksjon: 700 tonn biokull, 1 MW varme
Driftstid/år: 5000-7000 timer
Investeringskostnad: 1-2 M. Euro, avhengig av system oppsett
Biokull salgpris: 270 € /m3 + VAT
405 € /1.5 m3 + VAT
• Biokull fra Carbofex har både økologisk og EBC sertifisering
Kortreist grillkull på menyen!
For die-hard biokull entusiaster kan det kan høres litt heretisk ut at man vil lage kull for grilling, «det skal jo lagres I jord for evig tid» sier de. Helge Haugen, geitebonden og serie- miljøgründer ser annerledes på saken.
Han spør retorisk: hvordan skal du få bønder i Norge til å investere store penger i produksjonsanlegg for biokull, når ingen kan vise til økonomisk lønnsomhet? Du kan like det eller ikke, men så lenge trekull har større økonomisk verdi i markedet som energibærer en som jordforbedringsmiddel, vil ikke biokull bli «allemannseie», sier Hauge.
«Vi lager en mulighet for å komme i gang med biokull som faktisk også gir klingende mynt i kassa.» sier Hauge
Bruker du eik eller annen hardved som biomasse i denne ovnen, Hauges beregninger tilsier at man kan produsere et kull som kan utkonkurrere det meste av importert grillkull som tilbys i Norge. Og inntil biokullmarkedet er modnet mer, vil det gi bedre økonomi å omsette deler av produksjonen som lokalprodusert miljøvennlig grillkull.
Helge har i mange år jobbet for å lage en batch-ovn som produserer trekull og energi, tilpasset behovene på et gårdsbruk. Målet er å tilby en ovn som er godkjent for tilskudd via bioenergiprogrammet til Innovasjon norge, allerede til våren.
Her kan biokull entusiaster få seg en produksjonsenhet som umiddelbart gir økonomisk inntjening, høy kvalitets biokull til bruk på gården, og ikke minst masse energi.
For mer informasjon
Helge Hauge
helge@håøya.no
Telefon: 92811228
Ovnen er nå under testing på Mørk gård på Sætre, og Helge bruker vinteren 2018-2019 for å finne ut hvordan å optimalisere prosessen. Når vi var på besøk på høst så fikk vi ser en demonstrasjon av varmt vann produksjon, samt kondensering av røykgassene til treeddik og biolje.
Ovnen er tenkt å produsere ca. 1000L trekull og opptil 1000 KWt pr batch.
Helge sikter mot salg av ca. 1000 maskinerer i Norge i det neste årene, og prislappen vil ligger rundt 250 K NOK.
Med 45% investeringsstøtte fra bioenergiprogrammet, vil dette kunne gi god økonomisk bærekraft avslutter den pyrolyserende geitebonden fra Hurum.
Biokull fra skogsavfall og returvirke
En ny teknologi utviklet I USA fra ROI-Equipment kan være en interessant løsning i Norge for økt materiale gjenvinning fra overskuddsbiomasse. Returvirke fra byggebransjen er noe som innsamles i store mengder ved gjenvinningsstasjoner over hele landet. Som i dag er denne ressursen en av de billigste råvarene og selges videre som brensel flis til fjernvarme anlegg i Norge og Sverige. Det nye EU-avfallsdirektivet som har trådt i kraft og som vil bli gjeldende i Norge, krever en økt innsats for materialgjenvinning kontra energiutvinning. Dette innebærer at treavfall i en større grad blir gjort om til nye produkter, f.eks. sponplater eller trekasser.
Produksjon av biokull kombinert med bioenergiproduksjon kan være et steg mot økt materialgjenvinning i den forstand at biokull brukes som en ingrediens i nye produkter (f.eks. hagejord, anleggsjord, biofilter).
Vi tok kontakt med ROI-Equipment for å høre mer om deres teknologi som er tilpasset konvertering av returvirke. Maskinen er bygget med en kraftig Catepillar motor, og kan beskrives som en containerovn på belter. Ovnen tar imot returvirke, heltre og hageavfall uten flising og lastes rett opp i forbrenningskontaineren ved hjelp fra en traktor eller anleggsmaskin med klypetang. Her sparer man på flisingskostnader og fortørking av flis ved mellomlageret og flissentralen.
Brenselet antennes fra en sidesluk, og kraftig luft tilført over biomassen sørger for nesten fullstendig forbrenning av avgassene. I bunnen ligger det en skrue som fører biokull ut av kontaineren. På vei ut finnes det en kraftig magnet som separerer ut spiker og andre metallgjenstander som følger med returvirke.
Ulempen med denne teknologi er at varmen blir ikke utnyttet til noe særlig grad. Det er lite sannsynlig at man vil finne en nærliggende varmebehov hvor biomasse finner seg (i skogen, eller gjenvinningsstasjonen). Derfor, er forretningsmodellen basert på en scenarioet hvor det lønner seg å redusere transport kostandene knyttet til flytting av returvirke, og hvor det er et betalende marked for biokull som er produsert.
Norge godt representert på biokull studietur
Biokull produksjon er fortsatt i en tidlig fase i Norge, men vi merker for tiden stor interesse fra næringslivet og bønder for mer informasjon om biokull og pyrolyseteknologi. Det var med denne tanken at vi organiserte en gruppe bestående av forskere, forretningsfolk, og bønder som dro sammen på en studietur til Østerrike i juni 2018, for å lære mer fra andre som har vært tidlig ute med bruk av pyrolyseteknologi og kommersialisering av biokullholdige produkter. Studieturen var arrangert av The International Biochar Initiative (www.biochar-international.com) og verten i Østerrike var Gerald Dunst og hans selskap Sonnenerde, som produserer kompost, jord, og biokull til ulike formål.
Studieturen inkluderte besøk til flere pyrolyseanlegg, hvor biokull blir produsert til kompostjord og tilsetning i dyrefôr. Deltagerne var også med på tur til 2 gårder som er involvert i Kaindorf Eco-region humusprogrammet. Her er bøndene betalt for hvert tonn C som de kan bygge opp i matjordlaget over en 5-årsperiode. Pengene kommer fra bedrifter som betaler inn til programmet som en måte å kompensere for sitt eget CO2-utslipp. Programmet startet i 2008, og nå inkluderer det flere hundre bønder fra hele Østerrike. Gerald Dunst, som leder programmet forteller at bedriftene er villig til å betale mer til bøndenes prosjekt enn de ville gjort for å betale for EU-karbonkvoter, fordi deres prosjekt var et av få eksempler hvor man kan vise til faktisk C-fangst og hvor du kunne se forskjellen med egne øyne ( i form av mørkere matjord). Gerald tilføye at de faktisk har mer etterspørsel fra bedrifter enn de klarer å dekke med de bøndene og arealet de har til disposisjon. De norske deltagerne fikk stor læringsutbytte fra turen og flere har tatt steg mot implementering av sine egne planer for biokull- og pyrolyseutvikling.
Studietur 10-11. September
Studietur 10.-11. September
Det blir studietur i regi av Norsk Biokullnettverk fra 10. til 11. September.
Program:
10. September:
Buss fra Oslo S, Kl 12:00
Lindum avfall, Drammen, Kl :1300-1430
Fokus på utnyttelse av det biologiske kretsløpet, hvor passer biokull inn i verdikjeden, og hvorfor kan pyrolyse/biokull bli viktig for avfallsbransjen?
Skjærgården gartneri , kl 1530-1630.
Bjørge Madsen forklarer om sine produksjonsmetoder, bruk av biokull i kretsløpet på en gård.
NIBIO beretter om sine forsøk hos Bjørge «carbon vekst».
Transport til Bø hotell.
Innledning om biokull i dyrehold – NIBIO og Felleskjøpet. Kl 18.30-20.00
Middag Bø hotel, overnatting kl 20.00
11. Septemer:
Innledning ved Helge Haugen / Ove Lerdahl – produksjon av biokull i Norge, gårdsovn og industri. Kl 8.00-9.15
Omvisning hos Standard Bio sine produksjonsfasiliteter i Bø. Kl 0930-1045
Buss tilbake til Oslo S. Kl 10.45 - 13.15
PRIS MEDLEM: 2400 kr + mva
PRIS IKKE-MEDLEM: 3800 kr + mva
Prisen inkluderer; bussreise, alle innledninger, middag, og overnatting med frokost.
Påmelding: post@biokull.info
Norsk biokullnettverk etablert
Pressemelding 26.04. Oppstartsmøte.
Norsk biokullnettverk etablert
Onsdag 24. april ble norsk biokullnettverk etablert. Aktører innen industri og jordbruk samler seg for å styrke samarbeidet og spre informasjon rundt verdikjeden til biokull.
Mer enn 40 deltakere fra prosessindustri, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner, landbruksbedrifter og akademia var til stede under etableringen av det første biokullnettverket i Norge.
Biokull er forkullet biologisk materiale, gjennom prosessen pyrolyse. I jordbruket vil biokull bidra med å øke karboninnholdet i jorda og forbedre jordkvalitet under visse forhold, mens det i industrien kan erstatte fossilt kull i produksjonsprosesser. Produksjon av biokull kan skape verdier av mye av det som ansees som avfall i dagens samfunn. Økt bruk av biokull er derfor pekt ut som et viktig klimaløsningstiltak.
Det er nå flere aktører i Norge som jobber aktivt med utvikling og produksjon av biokull, og utnyttelse av biprodukter fra produksjonen. I dette arbeidet er det et stort næringspotensial. For å utvikle nye verdikjeder er det et behov for å samle aktører for å skape synergier, sørge for grønn verdiskaping og ta en ledende rolle i sirkulærøkonomien.
Etablering av nettverket
Nettverket skal samle aktører fra verdikjeden for biokull i Norge. Målet er å fremme biokull som en viktig del av den sirkulære bioøkonomien, og jobbe for at Norge skal bli ledende i verdiskapning knyttet til produksjon og anvendelse av biokull. På oppstartsmøte ble det satt ned en styringsgruppe med aktører fra forskning, havbruk, jordbruk og industri.
Vi ser en økende grad av interesse for biokull rundt oss, samtidig som det er lite faktisk kunnskap om hva biokull kan gjøre. Elkem har god erfaring med å samle relevante aktører, og er stolte av å kunne være med å etablere biokullnettverket i dag. Biokull er en konkret klimaløsning som vil sikre at Norge oppfyller sine klimamål, men kun om vi får til en bærekraftig verdikjede som sikrer verdiskapning i alle ledd, sier nyvalgt styreleder, Marit Flinder Roscher-Nielsen, fra Elkem ASA.
Det er svært tilfredsstillende at det nå blir etablert et nasjonalt nettverk for biokull i Norge. Norge er langt fremme på feltet internasjonalt, og dette vil gjøre at vi mer effektivt vil kunne utvikle næringsliv og gode verdikjeder her hjemme, samtidig som det er noe av det viktigste og mest effektive klimatiltaket som finnes, sier Daniel Rasse, avdelingsleder jord og klima, ved Norsk Inistiutt for Bioøkonomi (styringsgruppen)
Det er viktig å få på plass en møteplass og et nettverk fra mange sektorer om biokull. For jordbruket vil biokull kunne bety mye for flere områder, både for husdyr og jordsmonn. Vi merker interesse fra mange av våre medlemmer rundt tematikken. Dette blir spennende å følge arbeidende og være med å bidra, sier Johanne Sæther Houge fra Norges Bondelag.
En møteplass og et nettverk vil være viktig for å bidra til økt produksjon og bruk av biokull i Norge. For Felleskjøpet Agri kan biokull være et viktig produkt i både jordbruk og husdyrhold, i tillegg til at det kan være et viktig klimatiltak. Felleskjøpet ser med andre ord flere store bruksområder for biokull, og det skal bli veldig spennende å være en del av utviklingen på dette området fremover, sier utviklingssjef grønn konkurransekraft i Felleskjøpet, Andre Monsrud ( styringsgruppen)
Biokull vil virkelig kunne sette fart på den sirkulære økonomien, da mye av det som ansees som avfall i dagens samfunn kan pyrolyseres, og bli verdifulle biokullprodukter, sier Thomas Hartnik i Lindum (styringsgruppen)
Styresammesetning:
•Elkem, Marit Flinder Roscher-Nielsen (leder)
•Lindum, Thomas Hartnik (nestleder)
•Bondelaget, Johanne S. Houge / Per Harald Agerup
•Norges Skogeierforbund, Erlend Grøner Krogstad
•Oplandske Bioenergi, Einar Stuve
•Felleskjøpet, Andre Monsrud
•Norsk Institutt for Bioøkonomi, Adam O ́Toole
•Sintef, Øyvind Skreiberg
•Nobio, Johannes Fjell Hojem
Nytt pilotanlegg bygges i Norge for produksjon av biokull basert gjødselvarer
Blant de skogkledde dalene i Bø i Telemark er et Norsk bio-tech oppstartsbedrift Standard Bio AS I full gang med bygging av Norges første pilot anlegg for biokull basert gjødselvarer.
Standard Bio AS er et teknologiselskap som har som formål å produsere biokull-baserte produkter i industriell skala til blant annet landbruket. Selskapet, har sammen med C.H. Evensen Industriovner AS fra Fredrikstad, utviklet en biokullovn som inngår i pilot-produksjonslinjen som Standard Bio. I pilot linjen, har Standard Bio sitt patenterte utstyr for tørking, nedmaling og separasjon av partikler. Linjen vil være operativ i januar 2019. Standard Bio planlegger test-kommersialisering av et begrenset antall biokull produkter i løpet av første halvår 2019.
Opprinnelig så hadde gründeren og daglig leder Ove Lerdahl en plan om å kommersialisere gjødselvarer basert på meitemarkkompostering av husdyrgjødsel. Ideene har utviklet seg overtid med samarbeid fra blant annet forskere fra NIBIO og professor Stephen Joseph fra Australia som har informert om fordelene med å kombinere organiske gjødsel med biokull og leirepulver. Anlegg er innovativ i måten at ulike teknologi kombineres for å framstille landbruks råstoffer til nye produkter.
«Det er spennende å se at pyrolyse teknologi kan utvikles rett her I Norge, og vi ser for oss at dette kan faktisk fører til de grønne arbeidsplasser som mange snakker om» sier Lerdahl
Norge er rik på bio-ressurser (f.eks treflis, fiskeslam, biorest) og har mer enn det som kan brukes. Derfor kan anlegg som Standard Bio bygger være nøkkelen til å skape nye eksport produkter basert på bio-ressurser - særlig til økologisk landbruk – rettet mot jordbruks land lengere sør hvor jordkvalitet ofte er dårligere og hvor organiske gjødselvarer med innhold av biokull-karbon kan være svært fordelaktig for å øke avlingene.
Fakta:
L: 8,5 m, H: 3,5 m, B: 3,5 m
Ovnstemperatur: Max 700°C
• Biokullovnen har en estimert produksjonskapasitet på 250 kg biokull per time. Ovnen er designet etter innovative robuste prinsipper for å være i kontinuerlig drift og er utstyrt med automatisk inn- og utmating av biomasse og biokull.
• Varmeenergien til ovnen hentes direkte fra syngassene som produseres under prosessen.
• Syngassene som fordampes i prosessen hentes ut og tilføres ovnsrommet via spesialtilpassede brennere og brennerutstyr.
• Hele prosessen kan reguleres på mange parametere; temperatur, trykk, tid osv.
• Ovnen styres fra et topp moderne operatørpanel med god oversikt over alle drift- og sikkerhetsparametere.
Mer info:
www.standard.bio
Kontakt: Ove Lerdahl (Daglig leder)
Ove.lerdahl@standard.bio