Biokull- et offentlig godkjent klimatiltak
Av Adam O’Toole
Ved Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) i Ås jobber Stine Lilleby med sin mastergrad om retningslinjer for biokull i Norge. Oppgaven skriver hun i samarbeid med NIBIO og Daniel Rasse fra CarboFertil-prosjektet.
Hva ønsker du å se på i ditt arbeid?
«Jeg skriver en samfunnsvitenskapelig masteroppgave om biokull i Norge. Målet med oppgaven er å finne ut hva som skal til for at biokull kan bli et offentlig godkjent klimatiltak i Norge, for bruk i matjord. For å finne svar samler og diskuterer jeg flere spørsmål knyttet til implementering av biokull. Denne diskusjonen vil være basert på ekspertvurderinger og primærkilder nylig publisert.
I juni 2019 inngikk de faste partene til jordbruksoppgjøret en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jordbruket mellom 2021- 2030. Biokull er blitt beskrevet av bondelagene som et av flere potensielle tiltak som kan tas i bruk for å øke opptaket av karbon i jordbruket. Dette ser jeg som en unik mulighet for aksept og implementering av biokull i norsk jordbruk i nær fremtid. Derfor vil jeg i oppgaven min naturligvis også undersøke partenes kunnskap og holdninger til biokull, samt hvor langt de er kommet videre i sitt arbeid med biokull som klimatiltak.»
Kan du si noe om foreløpige funn?
«I intervju med informanter som har vært sentrale i jordbrukets klimaforhandlinger fant jeg en samsvarende positivitet og vilje til å ta i bruk biokull som et klimatiltak i jordbruket. Imidlertid oppgav også alle informantene at det etter deres oppfatning mangler kunnskap om biokull slik at det kan omdannes til tiltak og virkemidler. Helt konkret etterlyses tallfesting/beregning av effekter, konkret metode for bruk, men også noen praktiske spørsmål som er viktig å avklare før implementering, som valg av råstoff og kostnader.
Det er klart at flere av disse spørsmålene henger sammen, og dette er litt av grunnen til at de er vanskelig å besvare. Det er for eksempel litt vanskelig å beregne kostnader før man vet eksakt råstoff som skal brukes, eller om dette skal kjøres på lokal, regional eller nasjonal skala. Slike valg er ikke opp til forskerne å gjøre alene, og derfor mener jeg at forvaltning og forskere må jobbe tettere sammen for å finne svar og gjøre gode valg».
Stines arbeid viser at selv om mye har blitt lært om biokull i de siste årene, krever det fortsatt god formidling mot myndigheter slik at kunnskap kan overføres til de som kan iverksette virkemidler og tiltak for at biokull kan tas i bruk i større grad enn det har til nå.
Fagseminar Metallindustri
17. Januar, Trondheim
Norsk Biokullnettverk har i samarbeid med Elken, Eramet og SINTEF, gleden av å invitere til fagseminar for biokull til metallindustrien.
Sted: SINTEF Energi, Kolbjørn Herjes Vei 1A, Trondheim
Tid: 09.00-12.00
Deltageravgift: Dette seminaret et åpent for alle
Program
Bruk av biokull i metallindustrien
Tilgjengelige råstoff med fokus på skog og store kvanta. Helmer Belbo, NIBIO
Ulike pyrolyseteknologier og teknikker. Øyvind Skreiberg, SINTEF
Erfaringer fra bruk av biokull i produksjon hos SSAB. Timo Paananen, SSAB
Status for bruk av biokull til metallindustrien i Finland. Esko Salo, Finnish Biochar Association
Oppsummering og oversikt over relevant forsking i Norge og Norden. Øyvind Skreiberg, SINTEF
Muligheter og utfordringer for biokullmarkedet
Sertifisering av biokull- fordeler, utfordringer og omdømmerisiko. The Governance Group
Muligheter og utfordringer for bruk av biokarbon- regulatorisk og marked. Et skråblikk på kullindustrien fram mot 2030. Grim Øberg, Elkem
Prosess 21. Gisle Løhre Johansen, Borregaard
Kort diskusjon om hva som skal til for å utvikle bruken av biokull
Fagseminar Landbruk i Vestfold
3. desember arrangerte Norsk Biokullnettverk, i samarbeid med Norges Bondelag, arrangert et Fagseminar for anvendelse av biokull i landbruket. Fagseminaret samlet kunnskapsrike folk fra både akademia, industri og landbruk, noe som bidro til interessante samtaler og engasjert diskusjon. Fagseminaret tok for seg viktige- og relevante temaer for bruk av biokull i landbruk.
Biokull i husdyrhold
I Europa er markedet for bruk av biokull som fôrtilsetning voksende på grunn av de positive effektene tilsetning av biokull har på dyrehelse og velferd. Også i Norge er interessen for biokull som fôrtilsetning økende og ulike prosjekter rundt tema ble presentert.
Biokull som gjødsel og jordforbedring
Bruk av biokull som et jordforbedringsmiddel er godt dokumentert, noe som ble tydelig belyst av Bjørge Madsen fra Skjærgården Gartneri som har produsert og brukt biokull som et jordforbedringsmiddel med gode resultater. Det ble også presentert resultater fra Carbo-Fertil prosjektet som blant annet har sett på hvordan biokull kan påvirke gjødslingseffekt i jord.
Industriell og småskala produksjon av Biokull
Oplandske Bioenergi snakket om sine spennende planer for industriell produksjon av biokull fra skogsbasert råstoff som er et spennende prosjekt verdt å følge med på. Helge Haugen snakket også om mulighetene for småskala produksjon av biokull.
Ny og grundig litteraturstudie om biokull
Nylig publiserte NTNU PhD student Alexandre Tisserant og hans veileder Pr. Francesco Cherubini en litteraturstudie av klima- og miljøfotavtrykket til biokull, sett fra et livsløpsperspektiv. Litteraturstudien ser på hvordan biokull kan påvirke klima, mattrygghet, økosystem og toksisitet. Studiet påpeker biokulls positive jordforbedringsegenskaper og at det generelt er lav miljørisiko forbundet med bruk av biokull. Studiet belyser etterspørselen etter en god, universell modell for å utføre gode bærekraft, klima- og miljøanalyser for ulik bruk og produksjon av biokull.
Alexandre er også knyttet til CarboFertil prosjektet som er finansiert av Bionær programmet og ledet av Dr. Daniel Rasse på NIBIO.
Webinar- Nordisk Biokullkonferanse
Fra 16 til 17 Oktober deltok vi på Nordisk Biokullkonferanse i Stockholm. Her ble biokullrelaterte prosjekter og aktiviteter fra de Nordiske landene presentert. Konferansen samlet aktører og interessenter for biokull fra både industri, forskning og myndighet fra de ulike nordiske landene, og det var en god arena for å knytte kontakter og utveksle erfaring.
I etterkant av konferansen holdt Norsk Biokullnettverk, ved Knut Skinnes, et Webinar med en oppsummering av høydepunkter fra biokullkonferansen.
Dersom du er medlem av Norsk Biokullnettverk kan du se webinaret her.
Oppsummering av Webinar
Finland
I Finland har de, i likhet med Norge, et godt etablert Finsk Biokullnettverk med mer enn 70 medlemmer. Det finske biokullnettverket har bland annet jobbet for at biokull nå er inkludert i regjeringserklæringen. Det er store, konkrete planer for økt biokullproduksjon i Finland i årene som kommer.
Sverige
I Sverige er det stor interesse for bruk av biokull til urban beplantning i bymiljø, spesielt i Stockholm på grunn av gjentakende problemer med dårlig tilvekst og døde bytrær . Bygartner i i Stockholm Bjørn Embreen kunne fortelle om god erfaring med bybeplanting av trær og grønne områder ved bruk av en jordblanding bestående av grus, biokull og kompost. I tillegg til god plante- og vegetasjons vekst vil en slik jordblanding bidra positivt til håndtering av overflatevann og gjøre grøntområder mer motstandsdyktige mot for eksempel tørkestress.
Sandnes kommune har tilsvarende planer om å benytte biokull produsert ved kommunens pyrolyseanlegg til urban beplantning.
Danmark
Ut ifra vårt inntrykk kan de se ut til at biokullmarkedet i Danmark er noe mer umodent enn i de resterende nordiske landene. I Danmark er det mye forskningsaktivitet og interesse for å se på synergier mellom biokull og biogass. Metastudier har vist at tilsetning av biokull i biogassreaktoren kan øke metanutbyttet med opptil 30%.
Biokull vs. Bioenergi- Hva har best klimanytte
Det ble presentert resultater fra en Livsløpsanalyse (LCA) utført ved Kungliga Tekniska Högskolan som vier at klimanytten til bioenergi, dersom det erstatter bruk av fossil energi, kommer bedre ut enn pyrolyse og biokull på kort sikt. På langt sikt derimot, viser LCA analysen at pyrolyse og biokull vil kunne komme bedre ut enn bioenergi fordi andelen fornybar energi vil bli øke (mindre erstaning av fossile energibærere), samtidig vil karbonbinding og lagring bidra til negative utslipp.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon – Biokarbon produksjon
Av Øyvind Skreiberg, Sintef Energy
En søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har blitt sendt inn til Forskningsrådet på temaet biokarbon produksjon, med bred fokus både hva råstoff angår og sluttbruk av biokarbonet. Bærekraftig biokarbon produksjon og sluttbruk er et nøkkelord, og bruk av riktig biomasse ressurs for produksjon av biokarbon tilpasset sluttbrukerens kvalitetskrav. Et stort konsortium, et landslag av forsknings- og industripartnere, står bak søknaden, deriblant flere av medlemmene i Norsk Biokullnettverk. SINTEF Energi i Trondheim har ledet arbeidet med søknaden. Skulle man være så heldig å få tilslag på søknaden, så blir det oppstart av senteret mot slutten av neste år. Gjennom 8 år vil da senteret bidra stort til forskning og innovasjon på biokarbon området i Norge.
Studietur med fokus på jord
Studietur med fokus på jord
10-11. september arrangerte norsk biokullnettverk studietur på Østlandet for å se på ulik produksjon og anvendelse av biokull. En variert og kunnskapsrik gruppe på 30 personer deltok på turen.
Turen hadde tre bedriftsbesøk til aktører som alle er langt framme på sitt felt, i tillegg til flere interessante innledninger om aktuelle tematikker.
Bjørge Madsen fra Åsgardsstrand var Norges først bonde som tok i bruk biokull i moderne forstand. Vi hadde gleden av å bli med Bjørge på en rundtur på gården, der vi fikk innblikk hvordan de satser på å bygge opp god jord, for å øke kvalitet og avlinger på sin grøde. Bjørge har eget pyrolyseanlegg på gården (som dessverre er ute av drift), og bruker biokull i sin kompost, i tillegg til å bruke biokull som en del av en biologisk gjødselblanding, dette i samarbeid med NIBIO og «karbon vekst» som også ble presentert på turen.
Tematikken var pyrolyse og biokull i et biologisk kretsløp. Lindum er langt framme på ulik type ressursutnyttelse, og har både kompostering, og biogass som etablerte løsninger i dag, og jobber med implementering av pyrolyse i deres prosesser. På deres anlegg på Greve Biogass har Wai Environmental Solutions vært koblet på, og Scanship skal ha opp sitt pilotanlegg hos Lindum fra senere i høst.
Vi besøkte Standard bio sitt pilotanlegg i Bø i Telemark, i tillegg til en innledning ved daglig leder Ove Lerdahl om industrielle pyrolseanlegg.
Standard Bio har begynte med kommersiell produksjon av biokull på sitt produksjonsanlegg. Foreløpig selger de biokull direkte fra fabrikken til interessert kunde, men de er interessert i utvikling av nye salgskanaler både i Norge og utlandet. Særlig Sverige viser seg å være et marked hvor biokull etterspøres i følge Ove Lerdahl. I Bø eksporteres i dag tømmer via jernbane, så om produktutvikling og interessen tar fart er det muligheter for frakt av biokull via jernbane. Standard Bio tilbyr finkornet biokull i sekker, og jobber med utvikling av en serie spesielle biokullbaserte gjødselvarer både i pelletert og flytende form.
Norsk biokullnettverk ønsker å takke alle som har bidratt til å gjøre turen innholdsrik og givende. Både innledere og deltagere.
CarboFex (FI) – Den første EBC sertifisert biokullprodusenten i Skandinavia
Med over et års kontinuerlig drift kan CarboFex fra Finland feire at de har blitt det første biokullprodusenten i Skandianvia som har fått sin produksjonsprosess godkjent under det European Biochar Certificate (EBC). Sertifikatet er en frivillig standard forvaltet av European Biochar Foundation, og dekker flere aspekter av biokullproduksjon: Bærekraftig uttak av biomasse, transportdistanser fra råstoff til anlegg, biokullkvalitet, karbonstabilitet, og HMS. Retningslinjene er forskningsbaserte og i kontinuerlig revisjon etter som ny kunnskap kommer til bordet.
CarboFex tilbyr både biokull som et produkt til kunder i Skandianvia og deres egen pyrolyse-fjern varme teknologi. Anlegget består av en kontinuerlig sakte pyrolyse skruereaktor, hvor biokull er produsert fra treflis, og ca. 70% av syngasser er brent i en boiler for fjern- eller nærvarme. Et bioolje/treeddik produkt er også produsert som kan brukes som startebrensel eller til ulike formål. I forhold til Kim Lehiö, markedssjef for CarboFex, har flere firmaer i Norge allerede tatt kontakt og vist interesse for deres teknologi. Biokull i en Carbofex reaktor kan også oppgraderes til aktivt kull med damp- eller syre behandling. På den måten er det flere muligheter for biokullprodusenter til å utvikle produktlinjer, inkluderende jordprodukter, filtermedia, dyrefôr tilsetninger, og high tech karbon applikasjoner (f.eks semiconductors, batterier).
Fakta:
Biomasse forbruk: 400-500 kg /timer
Biokull utbytte: 100-140 kg/timer (20-35%)
Årsproduksjon: 700 tonn biokull, 1 MW varme
Driftstid/år: 5000-7000 timer
Investeringskostnad: 1-2 M. Euro, avhengig av system oppsett
Biokull salgpris: 270 € /m3 + VAT
405 € /1.5 m3 + VAT
• Biokull fra Carbofex har både økologisk og EBC sertifisering
Kortreist grillkull på menyen!
For die-hard biokull entusiaster kan det kan høres litt heretisk ut at man vil lage kull for grilling, «det skal jo lagres I jord for evig tid» sier de. Helge Haugen, geitebonden og serie- miljøgründer ser annerledes på saken.
Han spør retorisk: hvordan skal du få bønder i Norge til å investere store penger i produksjonsanlegg for biokull, når ingen kan vise til økonomisk lønnsomhet? Du kan like det eller ikke, men så lenge trekull har større økonomisk verdi i markedet som energibærer en som jordforbedringsmiddel, vil ikke biokull bli «allemannseie», sier Hauge.
«Vi lager en mulighet for å komme i gang med biokull som faktisk også gir klingende mynt i kassa.» sier Hauge
Bruker du eik eller annen hardved som biomasse i denne ovnen, Hauges beregninger tilsier at man kan produsere et kull som kan utkonkurrere det meste av importert grillkull som tilbys i Norge. Og inntil biokullmarkedet er modnet mer, vil det gi bedre økonomi å omsette deler av produksjonen som lokalprodusert miljøvennlig grillkull.
Helge har i mange år jobbet for å lage en batch-ovn som produserer trekull og energi, tilpasset behovene på et gårdsbruk. Målet er å tilby en ovn som er godkjent for tilskudd via bioenergiprogrammet til Innovasjon norge, allerede til våren.
Her kan biokull entusiaster få seg en produksjonsenhet som umiddelbart gir økonomisk inntjening, høy kvalitets biokull til bruk på gården, og ikke minst masse energi.
For mer informasjon
Helge Hauge
helge@håøya.no
Telefon: 92811228
Ovnen er nå under testing på Mørk gård på Sætre, og Helge bruker vinteren 2018-2019 for å finne ut hvordan å optimalisere prosessen. Når vi var på besøk på høst så fikk vi ser en demonstrasjon av varmt vann produksjon, samt kondensering av røykgassene til treeddik og biolje.
Ovnen er tenkt å produsere ca. 1000L trekull og opptil 1000 KWt pr batch.
Helge sikter mot salg av ca. 1000 maskinerer i Norge i det neste årene, og prislappen vil ligger rundt 250 K NOK.
Med 45% investeringsstøtte fra bioenergiprogrammet, vil dette kunne gi god økonomisk bærekraft avslutter den pyrolyserende geitebonden fra Hurum.
Biokull fra skogsavfall og returvirke
Maskinen kan prosessere 15-20 tonn / time og man kan regne å få ut ca. 7% utbytte biokull. Det er en forholdsvis lavt utbytte prosent sammenlignet med annen pyrolyseteknologier, men vil uansett utgjøre en store volum biokull med tanke på hvor mye biomasse som kan mates gjennom maskinen hver timer.
En ny teknologi utviklet I USA fra ROI-Equipment kan være en interessant løsning i Norge for økt materiale gjenvinning fra overskuddsbiomasse. Returvirke fra byggebransjen er noe som innsamles i store mengder ved gjenvinningsstasjoner over hele landet. Som i dag er denne ressursen en av de billigste råvarene og selges videre som brensel flis til fjernvarme anlegg i Norge og Sverige. Det nye EU-avfallsdirektivet som har trådt i kraft og som vil bli gjeldende i Norge, krever en økt innsats for materialgjenvinning kontra energiutvinning. Dette innebærer at treavfall i en større grad blir gjort om til nye produkter, f.eks. sponplater eller trekasser.
Produksjon av biokull kombinert med bioenergiproduksjon kan være et steg mot økt materialgjenvinning i den forstand at biokull brukes som en ingrediens i nye produkter (f.eks. hagejord, anleggsjord, biofilter).
Prisen for en Carbonator-500 som er deres største utgave ligger på 598 000 USD (5,1 MNOK 2018). Pris fro Enviro-350 er 550 000 USD (4,97 MNOK 2018).
Vi tok kontakt med ROI-Equipment for å høre mer om deres teknologi som er tilpasset konvertering av returvirke. Maskinen er bygget med en kraftig Catepillar motor, og kan beskrives som en containerovn på belter. Ovnen tar imot returvirke, heltre og hageavfall uten flising og lastes rett opp i forbrenningskontaineren ved hjelp fra en traktor eller anleggsmaskin med klypetang. Her sparer man på flisingskostnader og fortørking av flis ved mellomlageret og flissentralen.
Brenselet antennes fra en sidesluk, og kraftig luft tilført over biomassen sørger for nesten fullstendig forbrenning av avgassene. I bunnen ligger det en skrue som fører biokull ut av kontaineren. På vei ut finnes det en kraftig magnet som separerer ut spiker og andre metallgjenstander som følger med returvirke.
ROI rapporterer at biokull fra tre som har blitt testet i lab viser Fixed-C innhold av mellom 75-85%, pH 10, Spesifikk overflate 360 m2/g. Fuktighet i biokull kan styres for ulike behov mellom 10-70%.
Ulempen med denne teknologi er at varmen blir ikke utnyttet til noe særlig grad. Det er lite sannsynlig at man vil finne en nærliggende varmebehov hvor biomasse finner seg (i skogen, eller gjenvinningsstasjonen). Derfor, er forretningsmodellen basert på en scenarioet hvor det lønner seg å redusere transport kostandene knyttet til flytting av returvirke, og hvor det er et betalende marked for biokull som er produsert.
KarbonVekst prosjekt - Synergier mellom biokull, biorest og kompost
Et norsk forskningsprosjekt (2018-19)
KarbonVekst ser på mulige synergier mellom kombinasjoner av biokull, biorest og kompost. Prosjektet er ledet av NIBIO forsker Alice Budai og består av ulike eksperimenter på lab og felt som har som et mål å finne gode løsninger som kan sørge for en positiv agronomisk virkning med mindre klimagassutslipp enn det som oppleves i dag.
Sentralt i prosjektet er et 2-årige feltforsøk med testing av biokull og biorest blanding på vårløk ved Skjærgaarden gartneri i Vestfold. Resultater fra 2018 viser at man fikk en like god grunngjødslingseffekt fra biorest sammenlignet med tilsvarende mengde N i kunstgjødsel, og at innblandingen av biokull ga en positiv medeffekt i antall salgbare på planter. Det vil si at plantestørrelsen til vårløk var mer optimal i biorest/biokull 40%-volumblanding sammenlignet med kun biorest.
I dette forsøket var biorest kun brukt som grunngjødsling før såing. Utfordringen med å bruke mer biorest som delgjødsling utover vekstsesongen vil være til hvilken grad man kan tilføre biorest via slanger og dripper uten at slangene får forstoppelse fra fiberet og tørrstoffet som finnes i biorest. Bjørge Madsen og hans team av erfarne landbruksmekanikere på Skjærgaarden jobber i vinterhalvåret for å finne gode tekniske løsninger for pumping og filtrering av biorest så det er egnet for helsesongs delgjødsling.
Bjørge Madsen fra Skjærgaarden i Åsgardsstrand er Norges først bonde som tar i bruk biokull og er i gang med modifisering av spredeutstyr tilpasset spredning av biorest og biokull i grønnsaksproduksjon!
Prosjektet også måler drivhusgasser (CO2, N2O og CH4) som kommer fra jorda på forsøksfeltet.
Prosjektmål
Undersøke samspillet mellom biorest, kompost og biokull for å komme frem til gode løsninger som ivaretar både jordkvalitet og klimahensyn
Prosjektleder: Dr. Alice Budai (alice.budai@nibio.no
NIBIO ingeniør Pierre-Adrien Rivier i gang med testing av biokulltilsetninger i kompostprosessen
KarbonVekst-prosjektet er finansiert av:
Norge godt representert på biokull studietur
Biokull produksjon er fortsatt i en tidlig fase i Norge, men vi merker for tiden stor interesse fra næringslivet og bønder for mer informasjon om biokull og pyrolyseteknologi. Det var med denne tanken at vi organiserte en gruppe bestående av forskere, forretningsfolk, og bønder som dro sammen på en studietur til Østerrike i juni 2018, for å lære mer fra andre som har vært tidlig ute med bruk av pyrolyseteknologi og kommersialisering av biokullholdige produkter. Studieturen var arrangert av The International Biochar Initiative (www.biochar-international.com) og verten i Østerrike var Gerald Dunst og hans selskap Sonnenerde, som produserer kompost, jord, og biokull til ulike formål.
Studieturen inkluderte besøk til flere pyrolyseanlegg, hvor biokull blir produsert til kompostjord og tilsetning i dyrefôr. Deltagerne var også med på tur til 2 gårder som er involvert i Kaindorf Eco-region humusprogrammet. Her er bøndene betalt for hvert tonn C som de kan bygge opp i matjordlaget over en 5-årsperiode. Pengene kommer fra bedrifter som betaler inn til programmet som en måte å kompensere for sitt eget CO2-utslipp. Programmet startet i 2008, og nå inkluderer det flere hundre bønder fra hele Østerrike. Gerald Dunst, som leder programmet forteller at bedriftene er villig til å betale mer til bøndenes prosjekt enn de ville gjort for å betale for EU-karbonkvoter, fordi deres prosjekt var et av få eksempler hvor man kan vise til faktisk C-fangst og hvor du kunne se forskjellen med egne øyne ( i form av mørkere matjord). Gerald tilføye at de faktisk har mer etterspørsel fra bedrifter enn de klarer å dekke med de bøndene og arealet de har til disposisjon. De norske deltagerne fikk stor læringsutbytte fra turen og flere har tatt steg mot implementering av sine egne planer for biokull- og pyrolyseutvikling.
Studietur 10-11. September
Studietur 10.-11. September
Det blir studietur i regi av Norsk Biokullnettverk fra 10. til 11. September.
Program:
10. September:
Buss fra Oslo S, Kl 12:00
Lindum avfall, Drammen, Kl :1300-1430
Fokus på utnyttelse av det biologiske kretsløpet, hvor passer biokull inn i verdikjeden, og hvorfor kan pyrolyse/biokull bli viktig for avfallsbransjen?
Skjærgården gartneri , kl 1530-1630.
Bjørge Madsen forklarer om sine produksjonsmetoder, bruk av biokull i kretsløpet på en gård.
NIBIO beretter om sine forsøk hos Bjørge «carbon vekst».
Transport til Bø hotell.
Innledning om biokull i dyrehold – NIBIO og Felleskjøpet. Kl 18.30-20.00
Middag Bø hotel, overnatting kl 20.00
11. Septemer:
Innledning ved Helge Haugen / Ove Lerdahl – produksjon av biokull i Norge, gårdsovn og industri. Kl 8.00-9.15
Omvisning hos Standard Bio sine produksjonsfasiliteter i Bø. Kl 0930-1045
Buss tilbake til Oslo S. Kl 10.45 - 13.15
PRIS MEDLEM: 2400 kr + mva
PRIS IKKE-MEDLEM: 3800 kr + mva
Prisen inkluderer; bussreise, alle innledninger, middag, og overnatting med frokost.
Påmelding: post@biokull.info
Norsk biokullnettverk etablert
Pressemelding 26.04. Oppstartsmøte.
Norsk biokullnettverk etablert
Onsdag 24. april ble norsk biokullnettverk etablert. Aktører innen industri og jordbruk samler seg for å styrke samarbeidet og spre informasjon rundt verdikjeden til biokull.
Mer enn 40 deltakere fra prosessindustri, regionale og lokale myndigheter, interesseorganisasjoner, landbruksbedrifter og akademia var til stede under etableringen av det første biokullnettverket i Norge.
Biokull er forkullet biologisk materiale, gjennom prosessen pyrolyse. I jordbruket vil biokull bidra med å øke karboninnholdet i jorda og forbedre jordkvalitet under visse forhold, mens det i industrien kan erstatte fossilt kull i produksjonsprosesser. Produksjon av biokull kan skape verdier av mye av det som ansees som avfall i dagens samfunn. Økt bruk av biokull er derfor pekt ut som et viktig klimaløsningstiltak.
Det er nå flere aktører i Norge som jobber aktivt med utvikling og produksjon av biokull, og utnyttelse av biprodukter fra produksjonen. I dette arbeidet er det et stort næringspotensial. For å utvikle nye verdikjeder er det et behov for å samle aktører for å skape synergier, sørge for grønn verdiskaping og ta en ledende rolle i sirkulærøkonomien.
Etablering av nettverket
Nettverket skal samle aktører fra verdikjeden for biokull i Norge. Målet er å fremme biokull som en viktig del av den sirkulære bioøkonomien, og jobbe for at Norge skal bli ledende i verdiskapning knyttet til produksjon og anvendelse av biokull. På oppstartsmøte ble det satt ned en styringsgruppe med aktører fra forskning, havbruk, jordbruk og industri.
Vi ser en økende grad av interesse for biokull rundt oss, samtidig som det er lite faktisk kunnskap om hva biokull kan gjøre. Elkem har god erfaring med å samle relevante aktører, og er stolte av å kunne være med å etablere biokullnettverket i dag. Biokull er en konkret klimaløsning som vil sikre at Norge oppfyller sine klimamål, men kun om vi får til en bærekraftig verdikjede som sikrer verdiskapning i alle ledd, sier nyvalgt styreleder, Marit Flinder Roscher-Nielsen, fra Elkem ASA.
Det er svært tilfredsstillende at det nå blir etablert et nasjonalt nettverk for biokull i Norge. Norge er langt fremme på feltet internasjonalt, og dette vil gjøre at vi mer effektivt vil kunne utvikle næringsliv og gode verdikjeder her hjemme, samtidig som det er noe av det viktigste og mest effektive klimatiltaket som finnes, sier Daniel Rasse, avdelingsleder jord og klima, ved Norsk Inistiutt for Bioøkonomi (styringsgruppen)
Det er viktig å få på plass en møteplass og et nettverk fra mange sektorer om biokull. For jordbruket vil biokull kunne bety mye for flere områder, både for husdyr og jordsmonn. Vi merker interesse fra mange av våre medlemmer rundt tematikken. Dette blir spennende å følge arbeidende og være med å bidra, sier Johanne Sæther Houge fra Norges Bondelag.
En møteplass og et nettverk vil være viktig for å bidra til økt produksjon og bruk av biokull i Norge. For Felleskjøpet Agri kan biokull være et viktig produkt i både jordbruk og husdyrhold, i tillegg til at det kan være et viktig klimatiltak. Felleskjøpet ser med andre ord flere store bruksområder for biokull, og det skal bli veldig spennende å være en del av utviklingen på dette området fremover, sier utviklingssjef grønn konkurransekraft i Felleskjøpet, Andre Monsrud ( styringsgruppen)
Biokull vil virkelig kunne sette fart på den sirkulære økonomien, da mye av det som ansees som avfall i dagens samfunn kan pyrolyseres, og bli verdifulle biokullprodukter, sier Thomas Hartnik i Lindum (styringsgruppen)
Styresammesetning:
•Elkem, Marit Flinder Roscher-Nielsen (leder)
•Lindum, Thomas Hartnik (nestleder)
•Bondelaget, Johanne S. Houge / Per Harald Agerup
•Norges Skogeierforbund, Erlend Grøner Krogstad
•Oplandske Bioenergi, Einar Stuve
•Felleskjøpet, Andre Monsrud
•Norsk Institutt for Bioøkonomi, Adam O ́Toole
•Sintef, Øyvind Skreiberg
•Nobio, Johannes Fjell Hojem
Nytt pilotanlegg bygges i Norge for produksjon av biokull basert gjødselvarer
Blant de skogkledde dalene i Bø i Telemark er et Norsk bio-tech oppstartsbedrift Standard Bio AS I full gang med bygging av Norges første pilot anlegg for biokull basert gjødselvarer.
Standard Bio AS er et teknologiselskap som har som formål å produsere biokull-baserte produkter i industriell skala til blant annet landbruket. Selskapet, har sammen med C.H. Evensen Industriovner AS fra Fredrikstad, utviklet en biokullovn som inngår i pilot-produksjonslinjen som Standard Bio. I pilot linjen, har Standard Bio sitt patenterte utstyr for tørking, nedmaling og separasjon av partikler. Linjen vil være operativ i januar 2019. Standard Bio planlegger test-kommersialisering av et begrenset antall biokull produkter i løpet av første halvår 2019.
Opprinnelig så hadde gründeren og daglig leder Ove Lerdahl en plan om å kommersialisere gjødselvarer basert på meitemarkkompostering av husdyrgjødsel. Ideene har utviklet seg overtid med samarbeid fra blant annet forskere fra NIBIO og professor Stephen Joseph fra Australia som har informert om fordelene med å kombinere organiske gjødsel med biokull og leirepulver. Anlegg er innovativ i måten at ulike teknologi kombineres for å framstille landbruks råstoffer til nye produkter.
«Det er spennende å se at pyrolyse teknologi kan utvikles rett her I Norge, og vi ser for oss at dette kan faktisk fører til de grønne arbeidsplasser som mange snakker om» sier Lerdahl
Norge er rik på bio-ressurser (f.eks treflis, fiskeslam, biorest) og har mer enn det som kan brukes. Derfor kan anlegg som Standard Bio bygger være nøkkelen til å skape nye eksport produkter basert på bio-ressurser - særlig til økologisk landbruk – rettet mot jordbruks land lengere sør hvor jordkvalitet ofte er dårligere og hvor organiske gjødselvarer med innhold av biokull-karbon kan være svært fordelaktig for å øke avlingene.
Fakta:
L: 8,5 m, H: 3,5 m, B: 3,5 m
Ovnstemperatur: Max 700°C
Ferdig produktet kalles «Nutrient enriched biochar» (NEB). Granulatene vil inneholde en balansert mengde av makro og mikro plantenæringsstoffer. Produktet er sterilisert, lagringsstabilt og tilpasset for spredning på jorda med eksisterende traktorutstyr
• Biokullovnen har en estimert produksjonskapasitet på 250 kg biokull per time. Ovnen er designet etter innovative robuste prinsipper for å være i kontinuerlig drift og er utstyrt med automatisk inn- og utmating av biomasse og biokull.
• Varmeenergien til ovnen hentes direkte fra syngassene som produseres under prosessen.
• Syngassene som fordampes i prosessen hentes ut og tilføres ovnsrommet via spesialtilpassede brennere og brennerutstyr.
• Hele prosessen kan reguleres på mange parametere; temperatur, trykk, tid osv.
Standard Bios daglige leder Ove Lerdahl viser Pr. Stephen Joseph fra Australia prøver fra Standard Bio sin patentert Tornado Controller, en tørker/separator maskin som kan tørke og pulveriser diverse materialer (f.eks. leire, stein, biokull, møkk) som inngår som ingrediens i en pelletert gjødselvare
• Ovnen styres fra et topp moderne operatørpanel med god oversikt over alle drift- og sikkerhetsparametere.
Mer info:
www.standard.bio
Kontakt: Ove Lerdahl (Daglig leder)
Ove.lerdahl@standard.bio