Frivillig marked for karbonkreditter og biokull
Interessen for det frivillige markedet for karbonkreditter har vært raskt økende de siste årene og interessen er forventet å øke betydelig i tiden framover. Stadig flere og større selskaper ser på muligheter for å kjøpe karbonkreditter for å kompensere for sine utslipp i jakten på klimanøytralitet.
Gjennom det frivillige markedet for karbonkreditter kan selskaper bidra til å finansiere prosjekter for effektive utslippskutt og karbonbinding utenfor egen virksomhet og dermed akselerere utvikling og skalering av utslippsreduserende og/eller karbonbindende klimatiltak. Det frivillige karbonkredittmarkedet kan derfor være en viktig driver for det grønne skiftet og grønn omstilling.
Til tross for at potensialet for klimanytte innenfor dette segmentet er stort, er det flere utfordringer knyttet til et slikt marked. Foreløpig finnes det ingen universelle og klare retningslinjer og standarder som regulerer et slikt marked og dermed forhindrer at markedet bidrar til grønnvasking og feilaktig markedsføring.
Karbonlagring i biokull har utmerket seg som et effektiv og stabilt tiltak for langvarig lagring av karbon og tiltak egnet for kjøp og salg av karbonkreditter. Flere store selskaper som blant annet Microsoft har allerede tatt i bruk og markedsført karbonlagring gjennom kjøp av biokullbaserte karbonkreditter. Karbonlagring i biokull har utmerket seg som et etterspurt tiltak for kjøp og salg av karbonkreditter på grunn av sin stabilitet og lange tidshorisont for karbonlagring.
I en ny rapport har Miljøstiftelsen ZERO og PwC sett nærmere på det frivillige karbonmarkedet for å belyse muligheter og utfordringer knyttet til et frivillig marked for karbonkreditter. I rapporten går der nærmere inn på utfordringer knyttet til grønnvasking, hvordan skille mellom karbonkreditt med god og dårlig klimaeffekt og hva betyr egentlig uttrykket klimanøytral. Rapporten presenterer en trafikklysmodell som kategoriserer ulike karbonkreditter. Også i denne modellen blir biokull trukket fram som et effektivt klimatiltak for karbonlagring og salg av karbonkreditter.
Det finnes flere frivillige markedsplasser for kjøp og salg av karbonkreditter i dag. Eksempler på slike markedsplasser er www.puro.earth og www.carbonfuture.earth. Det finnes også ulike standarder og metoder for å estimere og verifisere utslippsreduksjoner/karbonfjerning fra ulike prosjekttyper og klimatiltak. Det frivillige karbonkvotemarkedet er spådd å bli en viktig driver for utviklingen og oppskaleringen av biokullprosjekter og biokullproduksjon. Det er flere aktører som i dag produserer og selger karbonkreditter knyttet til biokull på det frivillige markedet i dag. Et eksempel er den norske biokullprodusenten Oplandske Bioenergi.
Rådgivningsselskapet Accend har i samarbeid med GECA Environment laget en omfattende rapport som går i dybden på det frivillige karbonkvotemarkedet knyttet til biokull (The biochar carbon market). Rapporten gir innsikt i metodologiene som anvendes for å estimere og verifisere klimaeffekten knyttet til biokull og et innblikk i dagens markedssituasjon. I tillegg legges det fram en omfattende analyse ulike scenarier for framtidig prisutvikling.
Styrket internasjonalt samarbeid
Kort tid etter etableringen av Norsk Biokullnettverk i 2019 ble det europeiske biokullnettverk, European Biochar Industry Consortium (EBI), etablert. Siden oppstart har Norsk Biokullnettverk hatt god dialog og smarbeid med EBI. For å ytterligere styrke samarbeidet mellom nettverkene har Norsk Biokullnettverk, som det første nasjonale biokullnettverket, blitt medlem av EBI. Dette vil blant annet gi oss mulighet til påvirke EBIs påvirkning på EU nivå.
EBI jobber blant annet målrettet for utvikling av bærekraftig utvikling av en biokull- og pyrolyseindustri i Europa gjennom:
Politisk påvirkning for å stimulere til endring/opprettelse av regelverk knyttet til produksjon og bruk av biokull. Spesielt på EU nivå.
Framskaffe og framlegge relevant markedsinformasjon
Øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til biokull og synliggjøre klimanytte og markedspotensial
Utvikle og etablere standarder for ulike bruksområder for biokull.
EU Green Deal og den påfølgende Fit-for-55 pakken presenterer en rekke nye strategier, regelverk og regelverksoppdateringer som skal legge til rette for grønn omstilling. Regelverkene og prosessene som skjer i EU vil påvirke det europeiske markedet og markedsutvikling. Gjennom EØS-avtalen og markedsmekanismer vil utviklingen som skjer i EU påvirke utviklingen pyrolyse og biokull i Norge. Gjennom et styrkret samarbeid med EBI vil Norsk Biokullnettverk være tett koblet på deres aktiviteter og påvirkning på EU nivå.
Norsk Biokullnettverk har laget en egen oversikt over EUs taksonomi og biokull/pyrolyse sett i lys av taksonomien. Dokumentet kan leses/lastes ned på nettverkets egne medlemssider.
EBI jobber også aktivt med å videreutvikle eksisterende og etablere nye standarder for biokull gjennom European Biochar Certificate (EBC). Det jobbes blant annet med å utvikle egen standard for biokull fra avløpsslam. EBI jobber også for å få biokull fra avløpsslam godkjent som gjødsel- og jordforbedringsprodukt i EU (Regulation 2019/1009), deres innspill kan leses her. Avløpsslam ble ikke godkjent som råstoff i den endelige forordningen, men det jobbes fortsatt med påvirkning på dette området.
Bedriftsmedlemskap hos EBI
Norsk Biokullnettverks medlemskap i EBI gir oss mulighet til å ta del i og påvirke EBIs aktiviteter og politisk påvirkning. Dette vil gi nettverket en unik mulighet til å ta del i de viktige prosessene som foregår på EU-nivå.
EBI tilbyr egne bedriftsmedlemskap, og som medlem av Norsk Biokullnettverk får du 20% rabatt på bedriftsmedlemskap hos EBI.
Folkebiokull- bærekraftig og lokal matproduksjon
I et nytt forskningsprosjekt (Coolcrowd 2.0) skal biokull pløyes ned i matjordlaget på Nokken gård på HAga i Nes kommune. Målet med prosjektet er å bidra til utslippsreduksjoner ved å lagre karbon bundet i biokull stabilt i norsk matjord.
Biokull er et naturlig og høyest effektivt klimatiltak for landbruket. Klimakur 2030 har beregnet at hvis bare 5 % av alle restmaterialer i landbruket brukes til produksjon av biokull, kan dette redusere 825 000 tonn CO2 i perioden 2021-2030 (Miljødirektoratet, 2020/Klimakur 2030: 191). Dessverre er kjøp av biokull fortsatt kostbart og ikke lønnsomt for bonden.
Folkebiokull vil sette i gang med folkefinansiering av biokull hvor du som privatperson eller bedrift kan kompensere for utslippene dine gjennom å støtte en lokal bonde i implementeringen av biokull som jordforbedringsmiddel.
Folkebiokull kjøper biokull hos Oplandske Bioenergi. Denne typen biokull er laget av tørrgran og biovirke som blir til overs fra skogindustrien. Oplandske Bioenergi er første Norske biokull produsent, som har oppnådd europeisk sertifisering (European Biochar Certificate).
Ønsker du å kompensere for dine klimautslipp og samtidig bidra til mer bærekraftig jordbruk? Gjennom å støtte prosjektet Folkebiokull hjelper du en lokal bonde med å innføre et viktig klimatiltak som fører både til CO2 fangst og jordforbedring.
Nye muligheter for prosjekter i Grønn Plattform
I fjor ble det delt ut 1 millard kroner til elleve store grønne omstillingsprosjekter gjennom satsningen Grønn Plattform. I år lyses det ut 750 millioner kroner til nye grønne samarbeidsprosjekter.
Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, frem til ferdige løsninger. Hensikten er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier. Grønn Plattform er en fellessatsning mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med fellessatsningen er å utløse større prosjekter som ikke dekkes av deres nåværende ordninger.
Nytt for årets utlysning er at det må sendes inn en obligatorisk prosjektskisse innen 4.mai for å kunne sende inn hovedsøknad. Hovedsøknaden har frist september 2022 og tildeling vil skje i desember 2022.
Det vil si at prosjektene kan starte tidlig 2023.
Rapport: Biokull i tråd med bærekraft
Det haster med å finne gode måter som kan forhindre mer enn 1,5 grader global oppvarming og karbonbinding med biokull er et viktig verktøy mot oppnåelse av det målet. Biokull er et klimatiltak som kan bidra til langvarig og stabil lagring av karbon ved bruk som jordforbedringsmiddel eller i bygningsmaterialer med lang levetid, og i IPCCs 1,5 graders rapport er biokull nevnt som et viktig karbonbindende tiltak (IPCC, 2019). Biokull er også et viktig utslippsreduserende tiltak ved substitusjon av fossilt karbon i for eksempel metallurgisk prosessindustri.
Når Norge skal nå sine nasjonale og internasjonale klimamål og forpliktelser er biokull en viktig del av løsningen. Biokull er et klimatiltak som kan bidra til økt karbonbinding i jord og utslippsreduksjon ved å erstatte bruk av fossilt karbon i samfunnskritiske sektorer som inkluderer industri og avfall.
Det er mange aktører som aktivt jobber med produksjon og bruk av biokull i Norge i dag, og utviklingen av denne bransjen er forventet å vokse i årene som kommer. Når nye verdikjeder for biokull i Norge skal utvikles er det viktig at utviklingen skjer i tråd med bærekraftprinsipper i alle ledd av verdikjeden.
Norsk Biokullnettverks arbeidsgruppe på Bærekraft har jobbet med flere av de mest sentrale spørsmålene knyttet til bærekraft langs verdikjeden(e) til biokull i Norge. Arbeidet har resultert i en ny rapport som tar for seg bærekraftsaspekter knyttet til:
Ressursbasen for biokull i Norge
Vil det være nok biomasse til å dekke framtidig etterspørsel etter biokull? Bærekraftutfordringer knyttet til råstoff. Hvilke råstoff er egnet for å bærekraftig produksjon av biokull?Produksjon av biokull
Sertifisering av biokull og biokullproduksjon- kan det sikre bærekraft? Kjøp og salg av karbonsertifikater knyttet til biokull.Sluttbruk av biokull
Hva betegner bærekraftig sluttbruk av biokull? Hvordan vet vi om en type sluttbruk er bærekraftig?
Verdikjeden(e) til biokull i Norge
Hvor i verdikjeden kan det oppstå utfordringer knyttet til bærekraft? Hvordan bidra til kvalitetssikring i hele verdikjeden til biokull i Norge?
Selve rapporten er foreløpig kun tilgjengelig for nettverkets medlemmer.
Ikke medlem av Norsk Biokullnettverk?
Utredning om biokull i Norsk landbruk- kunnskapsstatus og anbefalinger
Over jordbruksforhandlingene i 2021 ble det lyst ut 750 000 kr til et utredningsprosjet med mål om å framlegge konkrete anbefalinger til nye praktiske utprøvingsprosjekter med biokull i planteproduksjon, gjødsellager og husdyrproduksjon.
Norsk Biokullnettverk har sammen med NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) og Green House AS utredet kunnskapshull, utfordringer, praktiske erfaringer og muligheter knyttet til praktisk bruk av biokull i landbruket. Utredningen gir en oversikt over dagens kunnskapsstatus, oversikt over praktiske erfaringer knyttet til praktisk bruk av biokull på gårdsnivå (planteproduksjon, gjøsellager og husdyrproduksjon) og gir konkrete anbefalinger til nye praktiske utprøvingsprosjekter på biokull i landbruket.
Rapporten kan leses og lastes ned ved å trykke på bildet
Norsk sagflis blir til Super Aktivert Karbon for fremtidens batterier
Medlemsnyheter
Beyonder, WAI Environmental Solutions og Tschudi Bio Company har inngått ‘’Memorandum of Understanding’’ for samarbeide om å industrialisere og utvikle fullskala produksjon av Super Aktivert Karbon.
Behovet og etterspørselen øker etter miljøvennlig bærekraftig batteriteknologi for å erstatte mineraler som brukes i dagens batteriteknologi. Beyonder’s batteriteknologi er basert på Super Aktivert Karbon (SAC) som produseres av norsk sagflis. Beyonder samarbeider med WAI og Tschudi Bio Company (TBC) om å undersøke markeder, videreutvikle produksjonsmetodene og industrialisere produksjonen av SAC, og videre spesialtilpasse karbonproduktene for å forbedre batterienes egenskaper og ytelse i ulike bruksområder.
Beyonder´s patenterte batteriteknologi er utviklet for å kunne bruke sagflis fra norsk skogsindustri. SAC katoder gjør det mulig for Beyonder-batteriene å operere med høyere effekt, lengre ytelse og raskere lading enn konvensjonelle batterier. Beyonder har utviklet testproduksjon av elektrodematerialer for batterier og super batterier fra sagflis.
“Etterspørselen i det globale batterimarkedet krever at vi utvikler industriell pilotproduksjon og etablerer fullskala produksjon av Super Aktivert Karbon, og optimaliserer materialkvalitet og produksjonsvolumer”
- Dick van de Kleut, Prosjektleder Beyonder.
Avansert utnyttelse av skogen
Produksjonen av SAC planlegges lokalisert sammen med WAI/TBC’s CarbonWorks Haslestad pyrolysefabrikk hos Bergene Holm’s sagbruk ved Holmestrand. Bergene Holm skal levere høykvalitets råstoffer til prosessen.
‘’Vi ønsker velkommen denne muligheten til effektiv resirkulering og gjenbruk av sagflis i verdikjeden for produksjon av fremtidens batterier”
- Erland Løkken, Administrerende Direktør i Bergene Holm konsernet.
‘’Super Aktivert karbon er et veldig interessant og avansert produkt, og vi er veldig glade for at Beyonder valgte oss som partner i utvikling av produksjonsprosessen for SAC’’
- Steinar Danielsen, CEO i WAI Environmental Solutions.
WAI Environmental Solutions AS er et teknologiselskap med hovedkvarter i Horten, grunnlagt i 2017. WAI utvikler miljøteknologiske løsninger for å lukke gapene i sirkulærøkonomien. WAI’s pyrolysefabrikker kalles ‘’CarbonWorks’’ og sørger for materialgjenvinning av sidestrømmer fra sagbruk, skogsmateriale, rivningstrevirke og impregnert trevirke med produksjon av biokull, biokarbon, aktivert karbon og fornybar energi. Produksjon av biokull er anerkjent som negative utslippsteknologi og har en lang rekke bruksområder innen industri og landbruk. Se mer på www.waies.no
Tschudi Bio Company AS (TBC) er en del av Tschudi Shipping Company - et privat shipping selskap i Norge, siden 1883. TBC’s langsiktige mål er å kombinere ny grønn teknologi med velkjente marine løsninger med hele verden som marked, og der tilgang til ‘’stranded assets’’ potensielt kan gi veldig god lønnsomhet. TBC has også inngått lisensavtale med Glommen Technology om bruk av deres patenterte metode for produksjon av Cellinfiber, som kan bli et interessant og viktig råstoff for framstilling av SAC. Se mer på www.tschudibiocompany.com
Beyonder AS som ble etablert i 2016 av CEO Svein Kvernstuen, utvikler og produserer neste generasjon celler for batteriteknologi med høyere effekt, lengre ytelse og raskere lading for industri og kommersiell infrastruktur. Se mer på www.beyonder.no
Fra avfall til klimapositiv betong
I juni 2020 hadde FoU-avdelingen i Snøhetta en idé om å bruke avfall fra bygg- og anleggsnæringen til å lage en karbonnegativ betong. I august 2020 teamet arkitektkontoret opp med noen av landets fremste entreprenører, forskere, produsenter og leverandører innen betong og biokull, noe som resulterte i støpingen av verdens første karbonnegative betongelement i Orkanger den 16. mars i år.
Hvert år kastes om lag 1.000.000 tonn treavfall i Norge. Rundt 300.000 tonn av dette kommer fra bygg- og anleggsbransjen, og 94 prosent av dette igjen går til forbrenning. Totalt blir over 5 prosent av treverket som kommer inn på en byggeplass vanligvis sendt ut igjen som avfall. I tillegg er det mye kapp, spon, og annet avfall i produksjonen av trevarer. Forbrenningen av slikt avfall gjør at CO2, som har blitt bundet opp i treet, frigis og slippes ut i atmosfæren.
Norge har gjennom Parisavtalen lovet å kutte sine utslipp med 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030. Bygg- og anleggsbransen er en næring med store utslipp, og betong alene står for rundt 8 prosent av verdens totale CO2 utslipp.
Den nye, karbonnegative betongen, som har fått navnet «Biocrete», er resultat av et samarbeid mellom Con-Form, Skanska, Norsk biokullnettverk, Nordic Concrete Group representert ved Betong Øst AS, Oplandske Bioenergi, NTNU og Snøhetta. I Biocrete benyttes biokull som består av 90 prosent rent karbon. Biokullet fremstilles av treavfall som ellers ville gått til forbrenning, og dette skjer ved Oplandske Bioenergis anlegg som er Norges første industrielle pyrolysefabrikk, satt i drift i januar 2021. Fabrikken produserer biokull og restvarmen leveres i lokalt fjernvarmenett.
– Biokullbransjen i Norge er i rask utvikling, og BioCrete belyser hvilken viktig rolle biokull kan ha for grønn omstilling i Norge, og ikke minst hvordan biokull kan bidra til å avkarbonisering samfunnskritisk industri. Dette samtidig som det bidrar til økt ressursutnyttelse og materialgjenvinning. Rett og slett en nobrainer, forteller Alexandra Roos Rassat, prosjektleder i Norsk Biokullnettverk.
Biokullet blir så blandet inn i betongen, og CO2-utslippene fra betongproduksjonen kompenseres for ved at karbonet fanges i betongen i all overskuelig framtid og fjernes fra CO2-kretsløpet.
– Gjennom Biocrete tror vi at vi har funnet et produkt som kan revolusjonere bygg- og anleggsbransjen. Verden er i stadig bevegelse og behovene forandrer seg, men det er vanskelig å se for seg at vi finner en erstatning for et såpass allsidig materiale som betong. Derfor må vi rett og slett bygge smartere for å møte mål om utslippskutt i henhold til Parisavtalen, slik at vi etterlater oss en levbar planet til fremtidige generasjoner, sier Carsten Løddesøl, verksmester i Snøhetta og prosjektleder for Biocrete-prosjektet.
Den 16. mars 2021 var det duket for et fullskalaforsøk ved Con-Forms anlegg i Orkanger, hvor Con-Form, Skanska og tre mastergradsstudenter fra NTNU gjennomførte fullskala prøveblandinger og en prøveproduksjon av Con-Form-vegger med Biocrete. Betong Øst var betongleverandør.
Veggene er utført som skallelementer hvor kjernen støpes ut etter montasje, til massive, bærende vegger. I skallelementene ble mengden biokull tilpasset de fasthetsegenskapene som er nødvendig for betong til denne bruken. I kjernebetongen kan det benyttes betong med noe lavere fasthet, så her ble det primært fokusert på å oppnå støpelighet tilsvarende selvkomprimerende betong, og samtidig et stort innhold av biokull.
En av personene som har vært sentrale i dette arbeidet er Sverre Smeplass, sjefsrådgiver i Skanska og en av Norges ledende personer innen miljø og betong, som har jobbet mye med utvikling av nye betongtyper. Han er tidligere professor II ved NTNU og har i dette prosjektet også hatt rollen som veileder for masterstudentene Vibeke Heitmann Solheim, Håkon Farestvedt Nesse og Petter Wedø Gjengår. Studentene utviklet betongreseptene og fulgte arbeidet helt fra laboratoriet til fullskalaforsøket, og bidro sterkt i planleggingen og gjennomføringen av fullskalaforsøket.
– Fullskalaforsøket ga meget gode resultater, både med hensyn til produksjonsegenskapene hos biokullbetongen, og oppnådd karbonregnskap for veggene. Karbonregnskapet viser at biokullet i de to betongtypene ikke bare kompenserer for betongens klimagassutslipp, men også for armeringsstålet som benyttes i veggene, forteller Sverre Smeplass.
Bærekraft og innovasjon innen bygg- og anleggsnæringen har lenge vært viktig for mange av partnerne, og Skanska og Snøhetta er blant annet partnere i et samarbeid om å lage plusshus (Powerhouse). Nå ser Skanska på muligheten for å ta dette ett steg videre, og vurderer nå bruken av Biocrete i ett av sine nye bygg.
– Med Biocrete har vi tatt et avfallsprodukt og gitt det ny verdi, samtidig som vi betydelig reduserer betongs miljøavtrykk. Vi reduserer både et avfallsproblem og et CO2-problem, samtidig som det utvikler en ny industri i Norge, nemlig biokullindustrien, så dette er vinnvinn-vinn, sier Carsten Løddesøl.
Biokull analyser- nye medlemsavtaler
Norsk Biokullnettverk har forhandlet fram en egen avtale på biokull-analyser hos Eurofins Norge for våre medlemmer.
Analyse av biokull og dets egenskaper er svært viktig for å dokumentere kvalitet og ivareta bærekraft og sikkerhet knyttet til anvendelse av biokull. Norsk Biokullnettverk er opptatt av at biokullet som produseres og omsettes i Norge skal tilfredstille EBC (European Biochar Certificate) kvalitetskrav.
På bakgrunn av dette har vi forhandlet fram en egen avtale på biokullanalyser for våre medlemmer. Avtalen tilbyr analyser av biokull, i henhold til EBC sine krav, til en sterkt redusert pris.
Avtalen består av tre analysepakker:
1) Basispakke biokull analyse (EBC-standard)
2) Basispakke biokull analyse (EBC-standard) for små produsenter
3) Basispakke biokull analyse fôrtilsetning (EBC-standard)
Tilskuddsordning for karbonbinding i jord
I år skal det utprøves en egen tilskuddsordning for karbonbindende tiltak i jordbruket, og Trøndelag Fylkeskommune er driveren bak initiativet.
Fylkeskommunen har tatt en aktiv rolle
Trøndelag Fylkeskommune har et ambisiøst mål om å være et klimanøytralt fylke innen 10 år. For å nå dette målet har det blant annet tatt en aktiv rolle i å utnytte naturens egne metoder for karbonfangst og lagring gjennom økt fokus på karbon i jord.
Det er gode naturgitte forutsetninger forreduserte utslipp og økt karbonbinding i regionen og landbruket er en viktig del av klimaløsningen.
Karbon i jord (2020-2023)
Prosjektet Karbon i Jord finansiert av Trøndelag Fylkeskommune og miljødirektoratet over Klimasats er et direkte resultat av fylkeskommunes satsning på økt binding og reduserte tap av jordkarbon. Prosjektet skal gå over tre år og har som mål å formidle kunnskap om karbon i jord, demonstrere ulike tiltak og ikke minst prøve ut en tilskuddsordning for økt binding og redusert tap av karbon i jord.
Som en del av Karbon i Jord prosjektet, har Fylkeskommunen også innvilget midler til etableringen av et pyrolyseanlegg ved Mære landbruksskole for produksjon av biokull basert på lokale restråstoffer.
Tilskuddsordning for karbonbinding i jord
I prosjektet skal det prøves ut en tilskuddsordning for å stimulere til å bevare og øke jordas karboninnhold. Utprøvingen skal gjøres ved 20 utvalgte kornbruk i Trøndelag hvor moldinnholdet i jorda er lavt. Formålet med utprøvingen av denne ordningen er å utvikle og kartlegge interessen for implementering av nye målrettede tilskuddsordninger for klimatiltak i jordbruket.
Tilskuddsordningen trer i kraft allerede i år og det er mulig for bøndene å søke om tilskudd til:
Det foreligger et stort uutnyttet potensial for utslippsreduksjoner og karbonbinding i anvendelse av biokull i norsk landbruk. I både Klimakur 2030 og Landbrukets Klimaplan 2021-2030 så kommer biokull ut som et av enkelttiltakene med størst potensial for utslippsreduksjonen i norsk landbruk.
For å realisere potensialet som foreligger i biokull som karbonbindende tiltak er det behov for målrettede og styrkede virkemidler som stimulerer til økt bruk av biokull i norsk landbruk. Her har Trøndelag Fylkeskommune tatt en lendende rolle og vi oppfordrer flere fylkeskommuner å følge etter.
Les mer om prosjektet på Statsforvalteren i Trøndelags hjemmeside:
https://www.statsforvalteren.no/nb/Trondelag/Landbruk-og-reindrift/Nyheter-landbruk-og-mat/2021/04/tilskudd-for-karbon-i-jord/
Karbonet må ned i jorda
På grunn av uaktsomhet og overforbruk av jordas ressurser har grunnmuren for alt liv blitt vår tids mest kritiske utfordring. Vi tærer på våre jordressurser, og det haster å implementere gode klimaløsninger som vil fremme matproduksjon og samtidig opprettholde jordas fruktbarhet. Manko på god moldrik jord vil bli en trussel for framtidig generasjoner og liv.
Karbon er byggesteinen for liv, og de enorme mengdene karbon som nå er konsentrert i atmosfæren er rett og slett en ressurs på avveie. Karbonet må bindes, lagres og brukes der det trengs - i jorda.
Verdens jordsmonn inneholder og lagrer tre ganger så mye karbon som i atmosfæren, og økt karbonlagring i jord pekes på som et av de viktigste tiltakene mot klimaendringer.
Globalt tapes så mye som 666 millioner tonn karbon fra verdens jordsmonn. Dette kan hovedsakelig knyttes til arealbruksendringer.
I 2015 ble 4 promille-initiativet initiert i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris. Ved å øke jordas karboninnhold med beskjedne 4 promille årlig, bindes nok karbon til å utligne årlige menneskeskapte klimagassutslipp. Det å øke karboninnhold i matjord pekes på som et viktig klimatiltak for å forhindre 1,5 grader global oppvarming.
Ved å øke karboninnhold i jord reduseres CO2 innholdet i atmosfæren. Mer karbon i jord vil bidra til økt matsikkerhet og bedre jordbruktbarhet. I 2020 tilsluttet regjeringen, samt flere norske miljøorganisasjoner seg 4 promille-initiativet.
Langtidsforsøk over 30 ved NIBIO Apelsvoll viser at det er slett ikke er lett å opprettholde moldinnholdet i dyrket jord. Selv ikke ved tilbakeføring av halm, husdyrgjødsel og redusert jordarbeiding (Ta vare på molden du har, Nationen 21.02). Forskerne fant ut at man må tilbakeføre mer enn 400 kg karbon/daa, for å øke karboninnholdet i jorda. For å nå målsetningene i landbrukets klimaplan om å øke karboninnholdet i norsk jord fram til 2030, må det iverksettes effektive tiltak for å bevare og øke karbonbindingen i jord utover det som er i dag.
I en NIBIO rapport fra 2018 trekkes redusert mineralisering av karbon fra dyrket myr etterfulgt av biokull som de to mest effektive tiltakene for å bevare og øke karboninnholdet i norske jordsmonn. Biokull bidrar til å øke jordas innhold av tungt nedbrytbart karbon, og forskningen viser at karbonet bundet i biokull vil lagres i over 100 år. I et fagnotat fra 2016 om klimaendringer i landbruket skriver NIBIO blant annet at en gjennomsnittlig økning av karboninnholdet i dyrket jord i Norge tilsvarende 4 promille ikke er realistisk før man kan tilføre biokull i større skala.
Det finnes flere produksjonsanlegg av biokull i Norge i dag, og flere anlegg er på trappene. Det betyr at det nå er mer realistisk å kunne øke karboninnholdet i norske jordsmonn med 4 promille årlig. Biokull er ikke den eneste løsningen, men det vil være et viktig tiltak for å øke jordkarbon og bremse klimaendringene.
Jordbruksforhandlingene er på trappene, og det er behov for effektive og styrkede virkemidler som stimulerer til bruk og tilførsel av biokull i norsk matjord. Mange bønder er klare for å ta i bruk biokull, men prisen er høy sett opp mot den kortsiktige økonomiske verdien biokull gir. Det er viktig at landbruket opparbeider kompetanse om hvordan biokull produseres og brukes. Biokull gir en håndfast klimagevinst og ei bedre og mer karbonrik jord i flere hundre år.
Skrevet av:
Adam O’Toole, forsker ved NIBIO
Einar Stuve, daglig leder Oplandske Bioenergi
Alexandra Rassat, prosjektleder Norsk Biokullnettverk
Les innlegget i Nationen her: https://www.nationen.no/motkultur/debatt/karbonet-ma-ned-i-jorda/
Nye arbeidsgrupper i Norsk Biokullnettverk
For å aksellerere utviklingen av produksjon og anvendelse av biokull i Norge har Norsk Biokullnettverk etablert tre arbeidsgrupper som skal jobbe med noen av bransjens mest sentrale og kristiske utfordringer. Arbeidsgruppene består av deltagere fra nettverkets medlemsbedrifter og organisasjoner.
Det er stor uforutsgibarhet og usikkerhet knyttet til de regulatoriske rammene som omfatter både produksjon og anvendelse av biokull i Norge i dag. Sammen med våre medlemmer skal Norsk Biokullnettverk strategisk jobbe med å løse bransjens mest setrale utfordringer knyttet til regulatoriske rammer og betingelser.
Det er svært viktig å ivareta bærekraft i hele verdikjeden til biokull i Norge. Norsk Biokullnettverk skal jobbe for at bransjen utvikles i tråd med bærekraftsprinsippene.
En av bransjens største utfordringer i dag er et ungt og umordent marked. Norsk Biokullnettverk skal stimulere til etablering av nye synergier, lønnsomme verdikejder og et transparent marked knytte til biokull for å realisere potensialet for verdiskapning, sysselsetting og klimanytte i biokull.
Biokull- i og fra norsk skog
Det er ingen tvil om at biokull er hett tema som engasjerer.
I vårt hittil største webinar med 250 påmeldte deltagere, fikk vi belyst hvilken rolle pyrolyse og biokull vil ha i den sirkulære skogsindustrien. Biokull er omtalt som et av de viktigste klimatiltakene i norsk landbruk og metallurgisk prosessindustri.
I webinaret ble mulighetene og potensialet for verdiskapning, utslippskutt og karbonfangst i biokull fra skogsbasert råstoff synliggjort.
Presentasjoner fra webinaret kan sees og lastes ned her:
Hvilken rolle vil pyrolyse og biokullproduksjon kunne spille i verdikjeden til det sirkulære skogbruket?
Knut Skinnes, klyngeleder i Norwegian Wood ClusterBiokull til gjødsling og karbonfangst i skog.
Kjersti Holt Hansen, forsker ved NIBIOProduksjon av biokull fra ulike råstoff og ulike anvendelser av biokull.
Kai Toven, seniorforsker ved Rise PFIØkt ressursutnyttelse, materialgjenvinning og verdiskaping knyttet til avfallsbasert trevirke.
Thomas Hartnik, FoU-sjef i LindumStyrkede rammevilkår for norsk skogbasert industri.
Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund
Arrangører:
Workshop: Biokull i norsk landbruk
Sammen med Norges Bondelag har Norsk Biokullnettverk invitert aktører fra landbruket og biokull-næringen til en workshop biokull i norsk landbruk.
I 2019 undertegnet aktørene innenfor norsk landbruk en intensjonsavtale med regjeringen om at landbrukets samlede utslipp av klimagasser skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-evkivalenter innen 2030. Som en oppfølging av avtalen lanserte Norges Bondelag i 2020 «Landbrukets klimaplan 2021-2030».
Et av tiltakene i klimaplanen er å bruke jorda som karbonlager gjennom ulike tiltak. Et av de karbonbindende tiltakene nevnt i klimaplanen er karbonbinding i biokull, som kommer fram som et av enkelttiltakene med størst potensial for utslippsreduksjoner innenfor sektoren.
Spørsmålet nå er hva som skal til for å realisere potensialet som ligger i tiltaket. For komme nærmere et svar på dette inviterer Norges Bondelag og Norsk Biokullnettverk næringsaktører innenfor landbruket og biokullnæringen til en workshop i tre deler.
Første del av workshopen var et mini-seminar med flere korte speed-foredrag som omhandlet viktige temaer knyttet til biokull i landbruket.
Grønn plattform- søk midler til forprosjekt
For å stimulere til økt innovasjonsdrevet grønn omstilling er virkemiddelapparatet styrket med FoU-midler gjennom Grønn Plattform.
Grønn Plattform
I løpet av tidsperioden 2020-2022 er det bevilget 1 milliard kroner til å støtte prosjekter som bygger opp under grønn utvikling av næringslivet. Ordningen administreres av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, og bygger på allerede etablerte ordninger hos virkemiddelapparatet.
Grønn Plattform skal fremme og fremskynde forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst i næringslivet, og skape nye grønne arbeidsplasser. Ordningen skal bidra til å utvikle helhetlige, grønne verdikjeder gjennom store koordinerte FoU- og innovasjonsprosjekter. Midlene skal gå til samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, fram til ferdige løsninger.
Grønn plattform er sektorovergripende og omfatter alle bransjer. Prosjektene vil bli målt etter felles kriterier og indikatorer for grønne prosjekter i henhold til kriteriene EU stiller til Green Deal. Det vil gjøre det enklere å videreføre prosjekter inn mot Horisont Europa.
Utlysning i to trinn
Utlysning gjennom Grønn Plattform gjennomføres i to trinn: forprosjekt og hovedprosjekt.
Første del av utlysningen i regi av Grønn Plattform gjelder forprosjekter og er åpen for søknader fram til 6. januar. Søknader til forprosjekt vil behandles forløpende. En kan motta støtte til forprosjekt på opptil 300 000 kroner over en prosjektperiode på tre måneder. Støtten kan dekke inntil 100 prosent av budsjetterte og støtteberettigede prosjektkostnader.
Det er totalt bevilget 20 millioner kroner til forprosjekter i regi av Grønn Plattform.
Hovedutlysningen, eller trinn to, av Grønn Plattform gjelder større hovedprosjekter med støttebehov på over 50 millioner kroner, og prosjektperiode på tre år. Hovedprosjektene skal innrettes slik at formålene omtalt i bakgrunnen for Grønn plattform kan realiseres.
Mer informasjon om hovedutlysningen kommer i løpet av vinteren/våren 2021.
Det er ikke krav om gjennomført forprosjekt for å søke støtte til hovedprosjekt i Grønn Plattform.
Hvem kan søke?
Bedrifter og forskningsorganisasjoner i instituttsektoren kan søke. Støtte kan gis til bedrifter og/eller institutter som står i spissen for å danne konsortier som sammen driver fram forskning og utvikler løsninger for grønn omstilling og verdiskapning.
Hvor kan du søke?
Du kan søke midler over Grønn Plattform hos Forskningsrådet.
Biokull i sammenheng med FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål er en universell arbeidsplan som innen 2030 skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det er totalt 17 bærekraftsmål med 169 delmål som skal nås i løpet av de neste 10 årene, og vi har alle et felles ansvar for utløse målene.
I våres ble det klart at den norske regjeringen skal utvikle en nasjonal plan for nå bærekraftsmålene. De 17 bærekraftsmålene henger tett sammen og det er helt nødvendig med en nasjonal plan for hvordan vi skal nå målene. Det stiller blant annet store krav til godt samarbeid på tvers av politiske skillelinjer, næringsliv, organisasjoner, fylkeskommuner og kommuner. Det siste bærekraftsmålet, nummer 17, er nettopp Samarbeid for å nå målene.
Siden regjeringen nå skal lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene er det en god anledning å sette målene og biokull i sammenheng for å vise hvordan biokull kan bli et viktig bidrag. Her er en kort oversikt over hvordan biokullproduksjon og anvendelse kan bidra til å nå flere av FNs bærekraftsmål.
Biokull kan knyttes til 13 av 17 bærekraftsmål:
2) Utrydde sult
Biokull kan bidra til bedre jordhelse og jordfruktbarhet og kan dermed føre til økte avlinger. Igjen kan man se til forsøkene i Zambia hvor man dokumenterte avlingsøkninger på over 400% ved tilførsel av biokull. Biokull har spesielt god effekt på jordfruktbarhet og avlingsøkning ved tilførsel i typiske tropiske jordsmonn (sur, næringsfattig, lite karboninnhold, dårlig struktur, ect.).
6) rent vann og gode sanitærforhold
Det er flere utfordringer tilknyttet rent vann og gode sanitærforhold hvor biokull kan være en viktig løsning:
1) Biokull kan anvendes som et filter for å adsorbere og fjerne uønsket forurensing fra vannkilder
2) Biokull kan fjerne forurensning fra overflatevann
3) Man kan pyrolysere avløpsslam og på den måten løse et av dagens avfallsproblemer og samtidig produsere høyverdig biokull.
4) Tilførsel av biokull i jord kan øke jordas evne til å holde på vann og dermed øke vannutnyttelse.
8) anstendig arbeid og økonomisk vekst
Det er store mengder biologisk biomasse som ikke, eller i liten grad, utnyttes i dag. Det er store ressurser i denne biomassen som bør utnyttes til å for eksempel produsere biokull og bioenergi. Dette vil skape nye verdikjeder, arbeidsplasser og verdiskapning innenfor den sirkulære bioøkonomien.
11) bærekraftige byer og lokalsamfunn
Biokull har flere attraktive bruksområder innen urbane bymiljø. Biokull kan anvendes i urban beplantning av trær og planter, anvendes på grønne tak. Biokull kan også bidra til å skape mer klimarobuste byrom ved å bidra til overvannshåndtering på grunn av evnen til å ta opp og holde på vann.
13) stoppe klimaendringene
Produksjon av biokull fra biomasse som siden tilføres i jord eller produkter hvor karbonet lagres (eks. betong og asfalt), vil bidra til karbonbinding og lagring over lange tidsperioder.
Gjennom fotosyntesen opptar panter CO2 som senere bindes i biomasse og frigjøres når planer brytes ned. Ved å pyrolysere biomassen vil man forhindre tilbakeføring av den lagrede CO2, og heller binde dette og lagre det i form av stabilt og motstandsdyktig biokull.
Biokull kan også erstatte anvendelsen av fossilt karbon i prosessindustrien og dermed redusere utslippene denne industrien.
15) livet på land
Biokull kan bidra til restaurering av forurenset og forringet land og matjord, ved å blant annet å redusere tap jordtap i form av erosjon. Biokull kan også anvendes som en sorbent for å rense forurenset jord.
Biokull har også evnen til å holde på og lagre plantetilgjengelig vann, og kan dermed redusere konsekvenser av perioder med tørke.
1) Utrydde fattigdom
Tilførsel av biokull til næringsfattig jord med dårlig struktur, for eksempel sur sandig jord, kan øke avlinger betydelig. I Zambia er det dokumentert avlingsøkninger på over 400% ved tilførsel av biokull i jorda (Cornelissen et al. 2013). Dette kan redusere bøndenes behov for å kjøpe mineralgjødsel samtidig som inntekten øker i takt med økte avlinger.
3) God helse og livskvalitet
Biokull kan bidra til bedre helse og livskvalitet gjennom å:
1) Binde og immobilisere miljøgifter og tungmetaller i jord og dermed forhindre opptak av disse uønskede forbindelsene i planter.
2) Biokull med sin store spesifikke overflate er et utmerket filtreringsmedium. Biokull kan blant annet bidra til rense forurensede vannmasser og redusere sykdom forårsaket av blant annet E.coli.
7) ren energi til alle
Når man pyrolyserer biomasse for å produsere biokull, produseres også bioenergi i form av en energirik gass og olje som kan og bør unyttes. Denne energien kan både anvendes som varmeenergi eller omgjøres til elektrisitet, og kan dermed erstatte fossile energikilder for varme- og energiproduksjon.
9) industri, innovasjon og infrastruktur
Biokull er et produkt med mange potensielle bruksområder på tvers av sektorer. Biokull kan blant annet anvendes som innsatsfaktor i byggmaterialer som betong, emballasje, asfalt, erstatte fossilt karbon i prosessindustrien eller anvendes innenfor urbanemiljø.
Biokull kan bidra til å redusere utslipp fra industrien, erstatte fossilt karbon i produkter og bidra til industriellinnovasjon.
12) ansvarlig forbruk og produksjon
Alt organisk materiale kan omdannes til biokull og energi via pyrolyse. Dermed kan flere av dagens avfallsproblemer eller rest- og sidestrømmer utnyttes for å produsere høyverdige produkter som biokull som kan løse flere av dagens og framtidige utfordringer. Anvendelse av biokull innenfor jordbruk, eller som tilsetning i betong og asfalt vil både bidra til å forbedre produktkvalitet i tillegg til å fange og binde karbon.
14) livet i havet
Tilførsel av biokull i jord kan blant annet forhindre avrenning av næringsstoffer fra jordbruket ved å binde disse. Dette kan redusere forurensning og eutrofiering i nærliggende vannkilder.
Tildekking av forurenset sjøbunn med aktivt biokull reduserer spredning av forurensning og forhindrer opptak av forurensning i havboende organismer (OPTICAP-prosjektet).
Stor interesse for fagseminar om biokull
Fredag 30. oktober samlet vi til sammen 180 deltagere fra hele landet til fysisk og digitalt fagseminar om biokull i landbruket.
Seminaret ble arrangert i godt samarbeid med Klima Østfold, Norges Bondelag og Jordforeningen.
Det var stor interesse for seminaret som ble fulgt av interessenter fra hele Norden. Dette viser tydelig at biokull er et tema av stor interesse for landbruket.
Program, opptak og presentasjoner fra seminaret:
Programmet for seminaret kan lastes ned her
Enkelte presentasjoner fra fagseminaret kan sees og lastes ned her:
En kort introduksjon til biokull Alexandra Rassat, Norsk Biokullnettverk
CarboFertil prosjektet Daniel Rasse, avdelingsleder og forsker fra NIBIO
Biokull som en del av gården Edvard Hamilton, bonde og skogbruker
Biokull, kompost og mikroliv Ivar Hagemoen for Bjørge Madsen, Skjærgården Gartneri
Biokull i husdyrhold Einar Stuve, daglig leder Oplandske Bioenergi
Magi, sirkulærøkonomi og landbruksrettet innovasjon, Ivar Hagemoen, Reklima
Landbrukets Klimaplan Jarle Bergsjø, næringspolitisk sjef, Norges Bondelag
Jordnært ministerbesøk i Mysen
Det er ikke hver dag dyktige fagfolk, stortings- og lokalpolitikere er samlet på ett sted for å og lære om jord, kompost og biokull. Det er heller ikke hverdagskost å se finansministeren snuse på fersk kompost med et smil om munnen.
Tirsdag 22. september var det duket for storfint besøk hos våre medlemmer Maskin og Utemiljø/Norges Jord i Mysen. Det første som møtte oss, var et ryddig og innbydende inngangsparti og en kopp kruttsterk kaffe slik man får den servert i indre Østfold.
Etter en deilig kaffekopp og mingling med én meters mellomrom ble vi guidet ned til bedriftens hjerte- nemlig komposteringsrankene.
Midt mellom store velduftende komposteringsranker fortalte Tore D. Carlsen engasjert om hvordan kvernet park & hageavfall omgjøres til rå-kompost av ypperste kvalitet, kun en Oscar-verdig. Vi fikk alle både se-, ta- og lukte på komposten mens gravemaskinen ved siden av oss vendte den rykende ferske komposten. for å kontrollere temperaturen i ranken. Dette er helt nødvendig for å unngå varmgang i haugene og selvantennelse, noe gutta i Mysen fikk erfare for en drøy uke siden. Som Tore selv sa det med et glimt i øyet:
“ Har du ikke hatt brann har du heller ikke drevet med kompost.”
Vi lo, men alvoret i utsagnet er at man skal ha god kunnskap om det man driver med for det kan fort gå galt dersom man ikke følger med.
Finansministeren snuste på komposten mens Erik Halstvedt målte temperaturen i ranken.
Helt på tampen av omvisningen fikk vi se og kjenne på det sorte gullet og en av “hemmelighetene” bak framtidens kompostblandinger- nemlig biokull. Tore og gjengen hans har over flere år utviklet 25 ulike jordblandinger, designet for ulike formål. Biokull er én av ingrediensene i det som er framtidens by-jord som kan skape mer klimarobuste byer med grønne lunger som vil ruste byen mot framtidige klimautfordringer med økt overvannsføring og perioder med tørke. Og det er nettopp derfor finansministeren tok turen til Mysen for å se på jord.
Et lite eventyr og fremtidslaboratorium
Siste stopp for dagen var en kort og jordnær presentasjon om framtidens jordprodukter og pilotprosjektet i Bygdøy allé som beskrives som et lite eventyr.
De kjente hestekastanjene ved Bygdøy allé som ble plantet før veien ble asfaltert og framkomstmidlet var hest har erfart urbaniseringen på kroppen med økt pakking fra trafikkerte veier og forurensning fra vei- flere av de fantastiske tærne har rett og slett råtnet på rot.
I 2020 startet et pilotprosjekt som skal ta de storslåtte kastanjerekkene tilbake til sin storhetstid. Tre av de gamle trærne har blitt rehabilitert og det er plantet 10 nye, friske trær.
Det som skal sørge for at trærne igjen skal blomstre hver eneste vår i flere hundre år er en spesiallaget jordblanding fra Mysen. En jordblanding som består av blant annet første klasses kompost, biokull og grus. I de nye plantebedene ved Bygdøy allée skal også bidra til å ta unna overvann fra fortau og tak og dermed redusere vannføringen i eksisterende avløp.
Pilotprosjektet på Bygdøy har vært
“Det føles akkurat som om jeg har fått et innblikk inn i et fremtidslaboratorium, ikke det jeg forventet når jeg skulle se på jord” var det siste finansminister Jan Tore Sanner sa før han forlot Mysen og Norges Jord.
Biokull- er det bondens klimagull?
Får vi spørsmål og vi kan snakke litt om biokull og hvilken rolle det kan spille i norsk jordbruk og i Norge generelt er svaret alltid JA. Ingenting er bedre enn å kunne snakke om nettopp det som vi synes er mest interessant og formidle hvilke muligheter som ligger i produksjon og anvendelse av biokull.
Denne uken var vi heldige å få gjeste Norges Bondelags Landbrukspod for å snakke om nettopp hvilke muligheter som ligger i anvendelse av biokull innenfor norsk landbruk. Vi snakker løst og fast om alt fra anvendelse av biokull som jordforbedring og i husdyrproduksjon. Det er rett og slett 25 minutter med biokølpreik.
Bytt ut musikken på øret med Landbrukspodden- det er verdt det.
Biokull på positivlista
I sommer ble biokull tatt inn i varmen og kan nå lovlig anvendes som jordforbedringmiddel innfor økologisk og konvensjonelt landbruk. Dette kommer fram etter lovendringen som trådte i kraft 15. juli 2020.
