Vil lære barn om biokull og klima
Sirevaag Biokraftvarme AS skal utvikle et karftvarmesystem for energi og varmeproduksjon for eneboliger. Et av restproduktene fra energiproduksjonen er biokull. For å spre kunnskapen om bioenergi og biokull har selskapet laget en barnebok som blant annet formidler de agronomiske egenskapene til biokull og biokullets klimanytte.
Ideen bak boken er å formidle prosjektet på en forståelig måte for både barn og voksne.
Les mer om boken her
Webinar: Verdikjeden til biokull i Norge
Onsdag 2. september arrangerte vi i samarbeid med Klima Østfold det tredje webinaret i serien Biokull som klimatiltak. Denne gangen med tema Verdikjeden til biokull i Norge.
Foto: Torbjørn Kristiansen (Fylkesmannen i Oslo og Viken), Charlotte Forsberg (prosjektleder Klima Østfold) og Alexandra Roos Rassat (prosjektleder Norsk Biokullnettverk)
Over tre webinar har vi snakket om biokull som klimatiltak i landbruket, som klimatiltak i offentlig sektor og vi har presentert deler av verdikjeden til biokull i Norge. Webinarserien har vært en kjempesuksess og over de tre webinarene har vi formidlet til biokull og mulighetene tilknyttet både produksjon og anvendelse av biokull for over 350 deltagere.
I det siste webinaret med tema verdikjeden til biokull ble det blant annet snakket om:
Tilgjengelig råstoff fra norsk skog til biokullproduksjon (NIBIO)
Ulike teknologier for biokullproduksjon (Biomacon, Scanship og Scandi Energy)
Hvilke lovverk som regulerer anvendelse av biokull i Norge (Mattilsynet)
Virkemiddelapparatets støtteordninger som kan omfatte pyrolyseteknologi (Innovasjon Norge og ENOVA)
Presentasjonene fra webinaret kan lastes ned på Klima Østfold sin hjemmeside (her).
Klimarobuste byrom kan skape ny grønn næringsutvikling
Les kronikk i nationen
Man skal ikke kaste bort en god krise og er det noe lærdom vi må ta med oss ut av den globale pandemien så er det evnen til rask samfunnsomstilling. Denne lærdommen er uvurderlig når vi nå skal gå sterkere ut av en global krise og håndtere den neste krisen- nemlig klimakrisen og omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Under pandemien lanserte Oslo Kommune sin klimasårbarhetsanalyse som vurderer konsekvensene av klimaendringer for Oslo by i dag og fram mot 2100. Analysen viser at byen er særlig utsatt for store vannmengder som en konsekvens av kraftig nedbør og økte problemer med overflatevann. Dette er dessverre ikke unikt for Oslo.
Regnbed, grønne tak og lunger er tiltak som bidrar til å gjøre byen mer klimarobust og rustet til å håndtere økende utfordringer med vann. Men, i tillegg til mer overflatevann er også gjennomsnittstemperaturen forventet å øke med opptil 4 grader, noe som igjen vil gi perioder med ekstrem tørke slik vi så sommeren 2018. Dette betyr at man samtidig må sørge for at byens grønne lunger har tilgang på vann i perioder med tørke.
Biokull er et svært porøst materiale som oppstår ved pyrolyse av biologisk materiale. Biokullet har en unik porestruktur som kan holde på store mengder vann og derfor redusere forekomst av overflatevann ved nedbør og samtidig gjøre jorda mer motstandsdyktig i perioder med tørke.
I 2014 startet et lite klimaeventyr i Stockholm basert på utnyttelse av byens park og hageavfall for produksjon av biokull. Bakgrunnen for Stockholms satsning på biokull var et resultat av plantedød ved byens grønne lunger som en konsekvens av dårlig jordstruktur og pakking. Forbedring av jordstrukturen med biokull ble redningen for byens trær, og byens satsing på bruk av biokull i urbant bymiljø har vunnet internasjonale klimapriser fordi biokull bidrar til langvarig karbonfangst og lagring.
I tillegg til forbedret jordstruktur, plantevekst og planteoverlevelse hadde biokullet flere positive egenskaper som førte til bedre filtrering, rensing og opptak av overflatevann i byen. Ved Universitet i Delaware er biokull identifisert som et kostnadseffektivt tiltak for rensing og filtrering av overflatevann fra veibaner både fra et økonomisk og klimaperspektiv.
Flere byer har hentet inspirasjon fra Stockholm og gjort tilsvarende tiltak med biokull for overflatevannshåndtering. I Norge har blant annet Sandnes kommune, som også produserer biokull fra kommunalt park og hageavfall, anvend lokalt produsert biokull i urbane prosjekter i kommunen. Både i Stockholm og i Sandnes har biokullproduksjonen bidratt med årlige utslippsreduksjoner tilsvarende 300 tonn CO2-ekvivalenter, eller utslipp fra 700 personbiler.
Grønne tak er et arealeffektivt tiltak av økende interesse som for overflatevannshåndtering. Ved å tilsette biokull i vekstmediet brukt på grønne tak kan man øke mediets evne til å lagre og holde på vann og derfor ta unna større menger overflatevann, og samtidig gjøre mediet og plantene mer tørketolerante.
Interessen for biokull i Norge er økende, det samme er produksjonen av biokull egnet for bruk i urbane bymiljø. Produksjon av biokull bidrar til å styrke norsk sirkulær bioøkonomi og biokull bør i mye større grad inngå i urbane prosjekter og bli en del av løsningen på dagens og framtidens klimautfordringer. Dette vil både skape mer klimarobuste byer, bidra til utslippsreduksjoner og karbonfangst, og stimulere til grønn næringsutvikling og etablering av nye marked for biokull i Norge.
Vinn for klima, vinn for byen, og vinn for ny grønn næringsutvikling.
Første spadetak for Norges første kommersielle pyrolyseanlegg
I tre år har Oplandske Bioenergi jobbet for å etablere det som blir Norges første kommersielle pyrolyseanlegg. Anlegget vil produsere fjernvarme og biokull fra lokalt råstoff fra skog og landbruk.
Torsdag 4 juni gikk startskuddet for byggingen av pyrolyseanlegget ved Norturas slakteri på Rudshøgda. Anlegget vil kunne produsere 1400 m3 biokull årlig, i tillegg å produsere opptil 3,2 GWh varme. En del av varmen vil leveres til Norturas slakteri hvor det i dag er behov for mer varmeenergi.
Et viktig klimatiltak
Karbonet i biomassen vil gjennom pyrolyseprosessen binde store mengder karbon i biokullet og på den måten bli et viktig klimatiltak. Dette anlegget alene vil binde karbon tilsvarende utslipp fra 930 personbiler i tillegg til å tilføre varme til 320 boliger.
Oplanske Bioenergi har mottatt risikoavlastende investeringsstøtte fra Innovasjon Norge som har vært avgjørende for realisering av prosjektet. Selskapet har også mottatt utviklingsmidler fra fylkeskommunens «Grønn Fremtid» prosjekt og fra det Regionale Forskningsfondet.
Markedet for biokull i Norge er fortsatt umodent og Oplanske Bioenergi tar en risiko ved å være først ute. Hovedinntekten til selskapet vil være salg av biokull og i første omgang vil volumene gå til etablering av trær i urbane miljø.
Biokull i Dyrefôr
I Europa er det et større marked for bruk av biokull som fôrtilsetning til husdyr. Tilsetning av biokull i husdyrfôr har flere positive effekter på dyrehelse som vil gi bonden økonomisk gevinst. Biokull har en beroligende effekt på dyrenes fordøyelse, reduserer opptak av toksiner, kan gi økt tilvekst og virker lukthemmende i fjøset. Selskapet ønsker å utvikle nye biokullbaserte produkter og et av deres satsningsområder er biokull i dyrefôr.
Selskapet har i den anledning initiert et større forskningsprosjekt for testing av biokulltilsetning i fôr og strø til storfe, gris og fjørfe. Dette prosjektet utføres i samarbeid med viktige aktører som NIBIO, Tine, Nortura og Norgesfôrkjeden ved Strand Unikorn.
Biokullet som tilsettes fôret vil være intakt gjennom hele fordøyelsen og bidra til å øke gjødselverdien til møkka som kommer ut. Biokullet som havner i, eller tilsettes, husdyrgjødselen som senere blir spredt på jordbruksarealer vil tilføre jorda enda mer karbon enn ren husdyrgjødsel. Biokullet vil også bidra til å øke jordas evne til å holde på vann, redusere avrenning av viktige næringsstoffer og bidra til økt jordkvalitet og jordstruktur.
En viktig milepæl
Etableringen av Norges første kommersielle pyrolyseanlegg er en viktig milepæl for utviklingen av biokull i Norge. Etterspørselen og interessen for biokull er økende, men markedet er fortsatt ungt og må utvikles. Det ligger store muligheter for verdiskapning knytta til biokull og utvikling av nye biokullbaserte produkter og selskapet har tatt en risiko ved å være de første til å ta steget for kommersiell produksjon av biokull. Risikoavlastende investeringsstøtte er viktig for å stimulere til utvikling og etablering av pyrolyseanlegg for produksjon av energi og biokull i Norge og bli et viktig bidrag i kampen mot utslippskutt og framtide klimautfordringer.
Klimakur 2030 på høring
I januar i år ble Klimakur 2030 rapporten lansert, en rapport som har fått stor medieomtale de siste månedene. Kort oppsummert er dette en rapport som presenterer ulike utslippsreduserende tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor som kan gjennomføres for å nå målet om opptil 50 prosent utslippskutt innen 2030. Denne rapporten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for tiltaksbeslutning.
Innenfor jordbruk er karbonbinding i biokull inkludert som et viktig utslippsreduserende klimatiltak, og kommer frem som et av enkelttiltakene innenfor sektoren med det høyeste potensialet for utslippsreduksjon. Til tross for dette mener Norsk Biokullnettverk at utslippsreduksjonspotensialet som legges til grunn er konservativt.
Klimakur 2030 har vært ute på høring og Norsk Biokullnettverk har levert sin høringsuttalelse som kan leses i sin helhet her.
Her er hovedpunktene i vår høringsuttalelse:
• Utslippsreduksjonspotensialet for tiltaket «Karbonbinding i biokull» er svært konservativt og
bør oppjusteres.
• Arbeidet med å utvikle en nasjonal metodikk for datainnsamling og implementering av en metode for å beregne utslippsreduksjoner ved bruk av biokull i jord bør prioriteres.
• Dagens virkemiddelapparat, spesielt Enova, bør i større grad og på lik linje med lav- og nullutslippsteknologi, inkludere karbonnegativ klimateknologi i deres støtteordninger.
• Bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp fra denne sektoren og utredningen gjort i forbindelse med utgivelsen av Klimakur 2020 som denne rapporten henviser til er ikke lenger representativ.
• Verdikjeden for biokull i Norge er ikke riktig så umoden som rapporten tilsier. Næringsaktørene er på plass og er ivrige etter å etablere en bærekraftig verdikjede for biokull dersom virkemiddelapparat og myndighet gir positive signaler og stimulerer til utvikling.
• Det må stimuleres til økt produksjon av biokull i Norge for å dekke økt etterspørsel og samtidig sikre norsk verdiskapning tilknyttet biokull.
Innspill til Enovas rolle fra 2021
Det norske virkemiddelapparatet er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av ny klimateknologi som vil være avgjørende for overgangen fra dagens lineære forbrukssamfunn til morgendagens sirkulære lavutslippssamfunn.
Pyrolyseteknologi kan bli en viktig nøkkelbrikke for norsk bærekraft ved å utnytte potensialet som ligger i biologiske avfall- og restprodukter som i liten grad utnyttes i dag. Dette vil bidra til økt material og ressursutnyttelse og samtidig bidra til økt verdiskapning ved at avfall- og restprodukter omgjøres til høyverdige produkter.
For å utvikle et bærekraftig marked for biokull i Norge er dagens aktører avhengig av støtte fra virkemiddelapparatet for risikoavlastning, spesielt i etableringsfasen. Det er etterspørsel etter biokull til ulike formål i Norge i dag, og denne etterspørselen bør kunne dekkes av norsk produksjon av biokull.
Her har spesielt Enova en avgjørende rolle for å bidra til utvikling av norsk produksjon av biokull og et marked for biokull. Dessverre opplever dagens aktører at pyrolyseteknologi faller mellom to stoler hos virkemiddelaktøren.
Fra 2021 skal det inngås en ny avtale om hvordan Enova skal forvalte midlene i klima- og energifondet.
Klima og miljødepartementet har invitert til å komme med skriftlige innspill til den nye avtalen.
Norsk Biokullnettverks innspill:
Landbrukets klimaplan 2021-2030
Nylig vedtok Norges Bondelag landbrukets klimaplan for perioden 2021-2030. Denne klimaplanen viser hvordan et smalet landbruk kan kutte sine utslipp med opptil 6 millioner tonn CO2ekv innen 2030.
Klimaplanen presenterer klimatiltak innenfor åtte ulike satsningsområder hvorav seks av satsningsområdene har fokus på utslippskutt, ett har fokus på karbonfangst og ett med fokus på utvikling og innfasing av ny klimateknologi for landbruket. Tiltakene som presenteres i klimaplanen skal både bidra til utslippskutt og å styrke norsk jordbruk.
Jorda som karbonlager er et av de åtte satsningsområdene i klimaplanen. Det samlede potensialet for utslippskutt innenfor dette område er beregnet til mellom 1,4 – 1,5 millioner tonn CO2ekv basert på tre ulike tiltak: karbonbinding i biokull, økt bruk av fangvekster og forbud mot nydyrking av myr. Det tiltaket med desidert høyest potensial for karbonfangst er tilførsel av biokull i jord. Dette tiltaket alene er beregnet å ha et utslippsreduksjonspotensial på 800 000 tonn CO2ekv i perioden.
Legger man til grunn at 1 kg biokull binder karbon tilsvarende ca. 3 kg CO2ekv, som er et konservativt anslag, vil tiltaket kreve en tilførsel av ca. 219 000 tonn biokull til norsk jordbruksjord i løpet av de neste ti årene. Studier gjennomfør ved NIBIO viser at biokull trygt kan tilføres med opptil 2,5 tonn biokull per dekar. Dersom 16 prosent av Østfolds kornareal tilføres 2,5 tonn biokull per dekar fram mot 2030 har man utløst utslippsreduksjonspotensialet skissert i klimaplanen.
Ved en lineær innfasing av biokull fram mot 2030 må det allerede i 2021 tilføres 5000 tonn biokull i jordbruksjord. Dette bør være mulig, men siden norsk produksjon av biokull i 2019 var på om lag 150 tonn biokull er dette mye. I alle fall dersom dette skal dekkes av norskprodusert biokull. I dag importeres biokull fra det Europeiske markedet for å dekke dagens etterspørsel. Denne og framtidens etterspørsel etter biokull bør kunne dekkes av norsk produksjon.
Biokull kan produseres av biologiske avfall- og sidestrømmer som i liten grad utnyttes i dag, dette gjelder blant annet landbruksavfall, returtrevirke, park og hageavfall, GROT, biorest fra biogassanlegg, avløpsslam og fiskeslam. Det betyr at biokull kan bidra til å løse en del av dagens avfallsproblemer, føre til økt material- og ressursutnyttelse, karbonfangst og samtidig styrke utviklingen av norsk sirkulær bioøkonomi.
Etterspørselen etter biokull er ikke bare økende innenfor jordbrukssektoren, men også i andre sektorer er etterspørsel etter det sorte biokarbonet økende. Det bør i aller høyeste grad stimuleres til at verdiskapning og sysselsetting tilknyttet biokull skjer i Norge framfor å belage seg på import. Vi har alle forutsetninger for å bli ledende innen verdiskapning knyttet til produksjon og bruk av biokull i Norge; vi har tilgang på råstoff, vi har teknologien og vi har potensielle produsenter og forbrukere.
Næringslivet ønsker å satse på pyrolyseteknologi for produksjon av biokull og bioenergi, men for å ta det neste steget de er avhengig av positive signaler fra myndigheter og marked. At jordbrukets klimaplan inkluderer biokull som et av sine satsningsområder er et viktig steg for å utvikle det potensialet som ligger i utviklingen av et norsk marked for biokull.
Biokull- en del av morgendagens landbruk?
Bønder er de første som får kjenne de menneskeskapte klimaendringene på kroppen med hyppigere og kraftigere regnskyll, lange tørkeperioder og store temperatursvingninger.
Jordbruket er en viktig del av grønn omstilling og behovet for den klimasmarte bonden er større en aldri før. Morgendagens bønder må drifte gården på en annen måte enn tidligere generasjoner, og utfordringene de møter vil bli annerledes.
Innen 9 år og 8 måneder skal Norge ha redusert sine totale utslipp med 50%, for landbruket innebærer det en utslippsreduksjon på 5 millioner tonn CO2ekv i denne perioden. Får å nå dette målet er landbruket nødt til å tenke nytt, og landbruksskolene har en viktigere jobb enn noen gang med å utdanne morgendagens klimasmarte bønder.
Vi har snakket med fire fremoverlente landbruksskoler om hvordan de skal utdanne morgendagens klimasmarte bønder.
Biokull, agronomi og jordhelse
Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland kjent som Norges eneste 100% økologiske landbruksskole, og ikke overraskende er jordhelse og jordbruktbarhet en svært viktig del av undervisningen. Fokuset på god agronomi og jordhelse er gjennomgående på SJH som de siste tre årene har jobbet med nettopp agronomi og jordhelse gjennom prosjektet «Agronomisk optimalisering av karbonbinding og jordfruktbarhet». I dette prosjektet er skolen brukt som en pilotgård med fokus på utvikling og tilpassing av ny agronomisk praksis og elevene har vært involvert i prosessen.
Skolen er også involvert i det større FoU prosjektet «karbon på rett veg» sammen med det lokale avfallsselskapet SIMAS, Vik og Aurland kommune og Njøs næringsutvikling. I dette prosjektet skal det etableres en Vestlandsmodell for optimal karbonhåndtering og biokull er den røde tråden i prosjektet.
Skolens komposteringsplass er sentral i begge skolens «karbon prosjekt», og ved innblanding av biokull skal skolen lage Rolls-Royce versjonen av økologisk kompost. Produksjonen av biokull skal skje på skolen i Kon-Tiki ovner som er godt egnet i undervisningssammenheng. Biokull og biokullets jordkjemiske egenskaper er en viktig del av undervisningen ved skolen, men som rektor Aksel Hugo påpeker er det viktig å få forstå de jordkjemiske egenskapene til biokull og hvilken påvirkning det har på jordhelse.
Man kan ikke bare hive litt biokull på jordet og forvente mirakler. Man må kjenne til biokullets jordkjemiske egenskaper som i samspill med planter påvirker mikrobiell aktivitet i jorda, hummusdannelse, næringsopptak, jordstabilitet og vannlagringsevne. Det er når man kombinerer denne kunnskapen med god agronomi at man forbedrer jordhelse og jordfruktbarhet og får økt avlingsutbytte.
Karbonfangsten er en kjempebonus på toppen av det hele.
Foto: www.sjh.no
et bindeledd mellom blå og grønn sektor
Tidligere Val landbruksskole nord i Trøndelag er en privat videregående skole hvor avstanden er kort mellom blå og grønn sektor. Val skoler har siden 80-tallet drevet med FoU aktivitet, men i 2013 ble Val FoU videreført i eget selskap. Val FoU arbeider målrettet for å bidra til økt verdiskapning i sjømat- og landbruksnæringen og har tett samarbeid med skolen for å fremme kunnskapsutvikling og formidling.
Val er den eneste videregående skolen i landet hvor det tilbys utdannelse både innenfor landbruk og akvakultur, og dette gir skolen en unik mulighet til å kombinere og utnytte mulighetsrommet mellom de to næringene. Hvert år slippes over 50.000 tonn løst nitrogen og 9000 tonn fosfor ut i sjøen i form av fiskeslam. Dette er uutnyttede ressurser som kunne erstattet tilsvarende mengder kunstgjødsel som brukes i jordbruket. Her ligger det et enormt potensial både for energiutnyttelse og resirkulering av næringsstoffer, og Val FoU har et godt samarbeid med både næringsaktører og forskningsmiljø for å utforske mulighetene i dette segmentet.
Karbonlagring i biokull er også noe de har bruk i undervisning ved Val. De har produsert biokull i undervisningssammenheng, anriket det med husdyrgjødsel og gjort små forsøk. Biokull vil være en nøkkelbrikke for landbruket på grunn av de jordforbedrende egenskapene, muligheten til å redusere utslipp ved karbonfangst og ikke minst på grunn av biokullets egenskap som gjør jorda bedre rustet til å takle store mengder nedbør og lange tørkeperioder.
Planen er å utvide og ta forsøkene med biokull et hakk videre å begynne med større feltforsøk.
Biokull- en vesentlig del av nullutslippsgården
Mære landbruksskole i Trøndelag, også kjent som nullutslippsgården, kan kanskje sies å være en av landets mest innovative videregående skoler når det kommer til klimateknologi og løsninger. Skolen er blitt en innovasjonsarena som knytter teknologi- og forskningsmiljøene med landbruk og ikke minst opplæring.
På tampen av 2019 vedtok Trøndelag Fylkeskommune å tildele midler til etablering av et pyrolyseanlegg for produksjon av biokull som en del av fylkets satsning på karbonbinding i jord. Og når et slik anlegg skal etableres ble det naturlig at det skulle plasseres ved Mære.
Tildelingen av milder til Pyrolyseanlegget er en del av et større prosjekt som skal bidra til å øke kompetansen om både klimanytten og de jordkjemiske egenskapene til biokull i jord. Lokale bønder er involvert i prosjetet og er viktige for å hente inn hands-on erfaringer fra praktisk bruk av biokull. Prosjektet vil også teste ut støtteordninger som kan stimulere til økt karbonbinding i jord på gården, noe som kan få høy overføringsverdi hvis vellykket.
Formidling av erfaring og kompetanse rundt praktisk bruk og produksjon av biokull er alfa-omega for at biokull skal etableres som en selvsagt komponent i norsk landbruk. En stor del av biokull prosjektet ved Mære vil nettopp være kunnskapsformidling og erfaringsoverføring til både landbrukaktører og elever ved skolen.
Sirkulæragronomi i praksis
Klimateknologien i landbruket er kommet for å bli, og som landbruksskole har man et ansvar om å gjøre denne teknologien til en naturlig del av den daglige driften på gården. Nome videregående skole, avd. Søve, i Telemark, satser målrettet på å ta i bruk klimateknologi som ivaretar god jordhelse, bidrar til optimal ressursutnyttelse og minimere utslippene fra gården.
Første steget på veien blir å få i gang biogassanlegget som skal omgjøre møkkalass til biogass. Høsten 2019 fikk Nome vgs. innvilget støtte fra fylkeskommunen og innovasjon Norge til etableringen av et gårdsanlegg for biogassproduksjon som vil bli en viktig del av undervisningen. Men dette anlegget er bare starten på skolens omlegging til sirkulæragronomien.
Nome ønsker å bli en FoU-arena, Green Tech Nome, som blir et naturlig samlingspunkt og praktisk arena klimateknologi, forskning og kunnskapsformidling. Rektor ved Nome vgs, Marit Hoven, poengterer at landbruksskolen er unikt posisjonert til å invitere næringsliv og forskningsmiljø til samarbeid, og på den måten bidra til praktisk utprøving og etablering av klimateknologi i landbruket ved å gjøre teknologien til en naturlig del gårdsdriften.
Tidligere i år inngikk skolen en intensjonsavtale med den Telemarksbaserte biokullprodusenten Standard Bio, og om alt går etter planen vil Nome for første gang under årets våronn spre lokalt biokull på sine jorder. Dette samarbeidet gir Standard Bio mulighet til å gjennomføre større sesongbaserte feltforsøk med biokull og Nome får implementert både praktisk, i tillegg til teoretisk anvendelse av biokull i undervisningen. Nome er også i dialog med den norske bedriften N2-applied som har utviklet teknologi som gjør det mulig for bønder å lage miljøvennlig gjødsel på gården som kan erstatte behovet for mineralgjødsel.
Det er spennende planer ved Nome og gå alt etter planen vil FoU-arena Green Tech Nome tilby sine elever praktisk og teoretisk undervisning om produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, bruk av biokull og produksjon av biologisk gjødsel.
Det finnes ingen enkel oppskrift på god argronomi og klimasmart landbruk. Det er ingen tvil om at Norges landbruksskoler tar sin samfunnsoppgave på største alvor når de utdanner morgendagens klimasmarte bonde og klargjør dem til å sikre Norsk matforsyning og matsikkerhet. Sirkulæragronomi er stikkordet, og det er naturlig at biokull blir en viktig del av morgendagens klimasmarte landbruk.
På tide at biokull anerkjennes som en del av løsningen
Fra Kronikk i nationen
Rapporten Klimakur 2030 viser at utslippsreduksjon tilknyttet biokull har et stort potensial i ikke-kvotepliktig sektor. Det er flott, men dessverre kan ordlyden i rapporten føre til at status for biokullarbeidet blir undervurdert.
For at Norge skal nå sine klimamål om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 vil ikke utslippskutt alene være nok. Vi må også redusere mengden CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren.
Produksjon og bruk av biokull kan bidra med nettopp dette; netto negative utslipp i form av karbonbinding. I tillegg vil bruk av biokull i landbruket ha flere positive effekter på blant annet jordstruktur og dyrehelse. Til tross for at rapporten viser et realistisk, men konservativt, bilde av reduksjonspotensialet til biokull, gir rapporten et ufortjent dårlig bilde av dagens situasjon for biokull i Norge.
Det er spesielt to ankepunkter som går igjen i rapporten; mangel på kunnskap om biokull og en manglende verdikjede for biokull.
For det første er argumentet om manglende kunnskap om biokull innenfor ikke-kvotepliktig sektor ikke lenger holdbart. Aldri før har det vært like mye aktivitet og forskning på biokull som de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. På kun 10 år har mengden publikasjoner på biokull gått fra under 100 i året til over 2000 publikasjoner årlig.
Slik situasjonen er i dag kan vi med god margin dokumentere klima- og nytteeffekten til bruk av biokull i landbruket. Det er hovedsakelig manglende kunnskap hos myndigheter, politikere og Ola nordmann som skaper barrierer mot videre utvikling.
Mangel på en bærekraftig verdikjede og marked for biokull blir konsekvent nevnt i nesten hvert eneste avsnitt om biokull. Dette maler et bilde av biokull som en mulig løsning for fremtiden, ikke nåtiden. Dette stemmer ikke overens med status for biokull i dag.
I 2019 ble Norsk Biokullnettverk etablert, et nettverk som samler aktører fra hele verdikjeden til biokull. Medlemsmassen består av engasjerte aktører fra nettopp hele verdikjeden for biokull. I løpet av bare ett år har vi merket den økende interessen for biokull, både for produksjon og bruk.
Biokullbransjen er fortsatt ung, men i rask vekst, og verdikjeden er faktisk på plass i dag. Det som setter en stopper for utvikling og realisering av det fulle potensialet for biokull i Norge er manglende insentiver og rammevilkår – det må rett og slett tas politisk ansvar.
Det er vanskelig å skulle diskutere økonomisk lønnsomhet innenfor et lite utviklet marked. I dag er det ingen store kommersielle og selvstendige pyrolyseanlegg i Norge. Problemet er at de som i dag ønsker å satse på pyrolyse og biokull løper en stor risiko på grunn av manglende rammevilkår og forutsigbarhet. Det er udiskuterbart et stort markedspotensial, men dette vil ikke komme til syne før produksjon er på plass.
Det er ingen tvil om at økonomiske insentiver og endringer i rammeverket vil være avgjørende for at vi får videreført og utviklet biokullarbeidet. Det derfor på tide at det vises politisk vilje og handlingskraft. Det må også tilrettelegges for at biokullproduksjon blir økonomisk bærekraftig. Bøndene vil det, næringslivet vil det og akademia vil det.
I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere og forbruke biokull; vi har tilgang på råmateriale, vi har teknologien og vi har potensielle produsenter og forbrukere. Vi i Biokullnettverket vil alltid være åpne for dialog og kunnskapsutveksling, for at vi sammen finner gode løsninger og skaper et fremtidsrettet rammeverk.
2019- et bra år for biokull
Hvilke hendelser hadde størst betydning for biokull i 2019? Her har vi samlet noen høydepunkter for biokull fra året som gikk.
På ti år har interessen for biokull økt betydelig og aldri før har det vært like mye aktivitet rettet mot biokull. Det har skjedd flere store hendelser som vil ha stor påvirkning for utviklingen av et globalt marked for biokull.
I Norge vil vi først og fremst trekke fram etableringen av et Norsk Biokullnettverk som en av de viktigste hendelsene for biokull nasjonalt. Norsk Biokullnettverk samler aktører fra hele verdikjeden for biokull i et nettverk med et felles mål om å etablere et bærekraftig norsk marked for biokull.
Fra myndighet var undertegnelsen av en intensjonsavtale mellom regjeringen og landbruket et steg i riktig retning. Intensjonsavtalen retter fokus på reduksjon av klimagasser og økt karbonbinding i jord i norsk landbruk. Her oppfordres landbruket til å utføre tiltak som ikke enda kan bokføres i utslippsregnskapet, for eksempel bruk av biokull som tiltak til karbonbinding i jord.
På forskningssiden var oppstart av prosjektet BioCarbUp viktig for både biokull og norsk prosessindustri. Prosjektet er nemlig rettet mot forskning på bruk av biokarbon som et reduksjonsmiddel innenfor prosessindustrien. Dette er et 4 årig prosjekt ledet av SINTEF Energi i samarbeid med norsk metallurgisk industri, blant annet våre medlemmer Elkem og Eramet.
I 2019 ble det også bevilget midler via Norges forskningsråd til utvikling av gode løsninger for bærekraftig avfallshåndtering og ressursutnyttelse gjennom forskningsprosjektet VOW (Valorization of Organic Wastes into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil, and Air). Prosjektet ledes av NGI i samarbeid med Lindum, VEAS og Scanship.
Få med deg webinar med presentasjon og status på prosjektet 21.februar.
På produksjonssiden var det også mye aktivitet i året som gikk. Høsten 2019 begynte råstoffet å mates inn i Standard Bios pyrolyseanlegg, og de er nå i full gang med forskningsbasert utvikling av biokullbaserte gjødselvarer.
For WAI Environmental Solutions ble 2019 et år for økt aktivitet bla. innen forskning og utvikling. WAI fikk innvilget støtte fra Oslofjordfondet til utvikling av teknologi for effektiv behandling av biologiske avfallressurser, og hvordan biokull kan bidra til økt biogassproduksjon. Det å kombinere biogass- og biokullproduksjon kan bidra til å effektivisere behandlingen og gi økt utnyttelse av biologiske ressurser, noe som er viktig for utvikling av norsk bioøkonomi. WAI fikk også støtte fra Innovasjon Norge/Avfallsforsk til å se på gjenvinning av Fosfor fra Biokull.
Scanship, som er ledende innen pyrolyseteknologi til cruiseskip, kjøpte i høst opp den franske produsenten av landbasert pyrolyseteknologi ETIA. Det er en spennende tid for den norske teknologiprodusenten som nå, sammen med ETIA, skal ta steget fra sjø til land ved å kombinere gode teknologiløsninger.
Helt på tampen av 2019 annonserte Trøndelag Fylkeskommune at de bevilger midler til utvikling av et pyrolyseanlegg for biokullproduksjon ved Mære landbruksskole. Satsingen på biokull ved landbruksskolen er en del av fylkeskommunens satsing på karbonbinding i jord.
Internasjonalt er det spesielt to store hendelser som har hatt stor betydning for biokull.
Som vi tidligere har omtalt ble biokull endelig tatt inn i varmen av IPCC. Dette innebærer utarbeidelsen av en metode for å beregne klimanytte knyttet til bruk av biokull i landbruk.
Kanskje litt overraskende for mange har ikrafttredelsen av EU direktivet som begrenser innhold av tungmetallet kadmium (Cd) i kakao hatt stor betydning for biokull. Forsøk viser at høyt konsum av Cd er skadelig for mennesker, og på bakgrunn av dette har flere land, inkludert EU, satt strengere krav til lovlig innhold av Cd, blant annet i kakao. Kadmium akkumuleres i kakaobønner produsert i jord med høye Cd verdier. Dette er tilfellet i flere kakaoproduserende land som Colombia, Ecuador og Peru. Dette har ført til stor interesse for bruk av biokull i kakaoproduksjon på grunn av biokullets egenskap til å forhindre treets opptak av tungmetaller (Cd) som senere akkumuleres i kakaobønnene.
Det er flere som har tro på at et marked for kjøp av grønne CO2 kvoter vil sette fart på interessen for, og produksjon, av biokull. I 2019 ble Puro.earth som driver med nettopp dette lansert. For å kunne selge CO2 kvoter kreves det grundig dokumentering av karbonfangst og det er krav til at karbonet lagres i mist 50 år. Biokull trekkes fra som en av tre ulike metoder for karbonfangst. Den finske EBC sertifiserte biokullprodusenten Carbofex selger i dag CO2 kvoter gjennom Puro.
10 år siden det første forsøket med biokull i Norge
Det er allerede ti år siden det aller første forsøket med biokull i Norge startet, det var ved datidens Bioforsk eller nåtidens NIBIO. Forsker ved NIBIO Adam O’Toole har vært en del av forskningen siden dag én og han har stor tro på at biokull vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer.
I NIBIO startet det første forsøket med biokull i 2009. Det første forsøket var et potteforsøk med bruk av halmkull og ulik gjødseldosering i vekst av flerårig raigras. Dette var starten, og nå har vi gjort en god del feltforsøk med bruk av biokull i både korn- og grønnsaksvekster.
Vi har også gjort en hel del forskning på hvordan ulik temperatur ved pyrolysering påvirker stabilteten til karbonet i biokullet, og hvor motstandsdyktig biokullet er for nedbrytning.
I nyere tid har vi gjort en god del anvendt forskning på innovativ bruk av biokull i landbruk som blant annet inkluderer innblanding av biokull i dyrefôr og i gjødselvarer.
Hvor langt har vi kommet på 10 år?
I løpet av de siste ti årene har det blitt publisert tusenvis av forskningsartikler om biokull. Kunnskapsgrunnlaget i dag er derfor tusen ganger høyere enn når vi startet. Tilbake i 2009-2010 det var frykt blant noen miljøorganisasjoner for at biokull skulle bidra til økt avskoging og tap av biologiskmangfold på jakten etter gode råstoff for biokullproduksjon. Noe som ikke har skjedd, mye fordi forskningsmiljøet har vært i spissen for utviklingen av et godt og bærekraftig kompetansegrunnlag for utvikling av biokull. Jeg har inntrykk av at mange deler det samme synet om at vi alltid må ta en helhetlig vurdering og tilnærming.
Utvikling av biokull i Norge
Interessen for biokull i Norge har økt betydelig de siste årene og jeg har selv merket stor pågang og interesse fra både offentlig og privat sektor. Jeg er positiv til at myndigheter på nasjonalt- og fylkesnivå blir mer og mer fremoverlent når det gjelder å se etter muligheter for økt karbonlagring i jord.
For eksempel har Trøndelag Fylkeskommune nylig innvilget støtte til et 3 årig prosjekt som blant annet skal betale bønder for karbonbinding i jord. Dersom prosjektet lykkes er det stor sjanse for at dette kan bidra til utvikling av en nasjonal støtteordning som gir bønder tilskudd for klimaarbeid.
I Norge er det 3 operative biokull anlegg i dag, som jeg vet om. Jeg ser ikke på det som usannsynlig at det innen 5 år kan være så mye som 10-20 operative biokullanlegg i Norge. Det er flere spennende prosjekter og selskaper i Norge i dag som blant annet ser på utvikling av biokullbaserte gjødselprodukter, eller muligheten til å kombinere pyrolyse og biogassproduksjon. Dersom disse initiativene lykkes har vi kommet langt, og Norge vil være et foregangland for biokull globalt.
En lys framtid for biokull i Norge
Jeg har tidligere sagt at Norge fort kan gå fra «zero til hero» i produksjon og bruk av biokull på relativt kort tid. Forksning som kan bekrefte klimagevinst av biokull er gjort, og nye metoder som bidrar til bedre agronomisk effekt i norsk landbruk har blitt oppdaget. Norge har mange av elementene som gjøre det lettere for biokull å lykkes her enn andre land: vi har reelle behov for prosessvarmen, vi har et overskudd av biomasse, et robust virkemiddelapparat, og sist men ikke minst et godt samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter.
“Jeg ser veldig lyst på framtiden til biokull i Norge.”
Adam O’Toole
Handlingsplan for bioøkonomi
Denne uken lanserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling(NIFU) en felles handlingsplan for bioøkonomi. Rapporten ser på hvordan virkemiddelaktørene Innovajon Norge, Forskningsrådet og Siva gjennom en mer koordinert satsing, kan styrke utvikling av norsk bioøkonomi. Rapporten viser at Norge er i særklasse for satsing innen bioøkonomi sammenlignet med andre land i Europa.
Utgivelsen av en felles handlingsplan for bioøkonomi er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016 “Kjente ressurser-uante muligheter”. Strategien fra 2016 fastslår en nasjonal satsing på bioøkonomi som skal bidra til økt sysselsetting og verdiskapning, reduksjon i utslipp av klimagasser og ikke minst bærekraftig utnyttelse av biobaserte ressurser.
Den nye handligsplanen presenterer ulike tilbud og tiltak som kan bidra til utvikling av det biobaserte næringslivet. Målet er å peke ut en felles retning for hvordan Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA kan bidra til å utløse det fulle potensialet som ligger i norsk bioøkonomi.
Årskonferansen 2020
Bli med på den første Årskonferansen for biokull 16-17. april på Gardermoen.
Nå nærmer det seg 1 år siden etablering av Norsk Biokullnettverk, derfor er det på tide å samle aktører fra hele verdikjeden til biokull, på tvers av sektorer til en konferanse med biokull i fokus. Vi kan love to dager med spennende innlegg fra akademia, næring og offentlig sektor.
Program og påmelding legges ut i nær framtid så følg med!
Snart kjenner alle til biokull
Kilde: Li, D., Zhao, R., Peng, X., Ma, Z., Zhao, Y., Gong, T., ... & Xi, B. (2019). Biochar-related studies from 1999 to 2018: a bibliometrics-based review. Environmental Science and Pollution Research, 1-11.
I løpet av de siste ti årene har den globale interessen for biokull hatt en enorm utvikling. Ikke overraskende sett det økende fokuset på kilma og utslippsreduserende tiltak.
En bibliografisk studie fra 2019 gir god oversikt over utviklingen innen biokullforskning globalt. På 20 år har antallet publikasjoner om biokull gått fra 1 i året 1999 til over 2000 publikasjoner i året. Studien viser at interessen for biokullforskning skjøt fart fra 2010 og antallet publikasjoner har siden den gang hatt en drastisk årlig økning. I løpet av det siste tiåret at verden har virkelig fått øynene opp for biokull.
At interessen for biokull ble mer omspredt i 2010 stemmer godt med situasjonen i Norge. Det første forsøket med biokull i Norge ble utført i 2009 av datidens Bioforsk, eller dagens NIBIO.
Interessen for biokull har ikke bare økt innenfor forskningsmiljøene, den har også økt blant befolkningen. For ti år siden var biokull nærmest ukjent for folk flest, i dag derimot, som klimaengasjementet er større en noen gang, har også biokull blitt et tema flere og flere får kjennskap til. Et kjapt søk på «biochar» på Instagram viser over 18.000 innlegg tagget med biokull, som er lagt ut av privatpersoner med interesse for biokull verden over. Den globale Facebook-gruppen «Biochar will change the world!» har over 3200 medlemmer, og den tilsvarende norske Facebook-gruppen «Biokull i Norge: erfaringer og diskusjoner» nærmer seg 700 medlemmer. Disse tallene viser at engasjementet og interessen for biokull brer seg langt utover bare forskningsmiljøene. Snart kjenner alle til biokull🌱
Biokull høyt på agendaen i Nantes
I slutten av januar deltok Norsk Biokullnettverk på Bio 360 en messe som samler over 100 bedrifter innenfor bioøkonomien. For første gang noen sinne ble det avhold en messe for pyrolyse og biokull.
Det var med kofferten full av forventninger jeg dro til Nantes for å delta på Regen Nantes og møte et bredt spekter internasjonale aktører for biokull.
På grunn av arrangøren Paul Stuarts interesse for biokull at det ble holdt av et eget område for biokull på den årlige Bio 360 messen. Bio360 består av tre parallelle messer som samler aktører innenfor tre ulike segmenter for bioenergi; biogass, energi fra tre og avfallresurser.
Som en del av Regen Europe messen ble det tilegnet et eget område for biokull og pyrolyseteknologi. Det var lagt opp til to fulle dager med innlegg om biokull fra blant andre International Biochar Initiative, Agriculteurs Composteurs de France og European Biochar Industry Consortium. Det var tydelig at biokull var et hett tema på messen, og salen var full når det ble snakket om biokull.
Ekstra morsomt var det at flere fra bransjen har fått øynene opp for biokullaktiviteten som foregår i de nordiske landene.
Fagseminar for biokull i metallindustrien
Fagseminar Metallindustri
Trondheim, 17. Januar
Fredag 17. januar arrangerte vi i Norsk Biokullnettverk vårt første fagseminar for bruk og produksjon av biokull i metallindustrien. Hele 40 personer fra hele verdikjeden til biokull ble samlet hos SINTEF Energi i Trondheim hvor det ble holdt interessante innlegg om blant annet råstofftilgang, teknologi, omdømmerisiko forbundet med import av biokull og en status for bruk av biokull i prosessindustri i både Norge og Finland.
Norsk prosessindustri er blant verdens mest miljøeffektive, dette skyldes tilgang på grønn energi, men mest av alt en fremoverlent prosessindustri som kontinuerlig forbedrer og effektiviserer sin produksjon.
Det er ikke tvil om at biokull er en viktig for å bidra til at morgendagens metallindustri skal bli enda grønnere🌱.
Som Grim Øberg (Elkem) sa det:
Prosessindustrien produserer produkter som er helt er nødvendig for å skape morgendagens grønne energi gjennom blant annet solcellepanel, vindmøller og El-biler. Derfor vil bruk av biokarbon i produksjon av disse høyteknologiproduktene bidra til en enda grønnere omstilling.
Biokull tatt inn i varmen av IPCC
Av Adam O’Toole
Nasjonale klimagassregnskap skal følge internasjonale retningslinjer, nøye utarbeidet av FN’s Klimapanel (IPCC). Disse retningslinjene inneholder detaljerte metodebeskrivelser for beregning og rapportering av utslipp av klimagasser fra alle sektorer, inkludert jordbruk og skog. Retningslinjene er utarbeidet av ledende forskere innenfor sitt felt, basert på tilgjengelig forskning. Den siste versjonen av IPCC retningslinjer ble utgitt og 2006, og i 2019 ble det vedtatt en oppdatering av gjeldende retningslinjer basert på ny forskning (2019 Refinement). I den oppdaterte versjonen, 2019 Refinement, er metode for beregning av utslipp fra bruk av biokull inkludert.
Når nasjonale klimaregnskap utarbeides kan hvert land velge fritt mellom å bruke såkalte «Default» utslippsfaktorer publisert av IPSS, en såkalt Tier 1 tilnærming, eller de kan ta i bruk egne utslippsdata (Tier 2 tilnærming). De kan også bruke en Tier 3 tilnærming som baserer seg på faktiske målinger for utslipp og opptak av klimagasser i hvert enkelt land. Slike faktiske målinger kan for eksempel gjøres ved overvåkning av skogvekst ved hjelp av satelitter.
Den nyeste versjonen av IPCCs retningslinjer, 2019 Refinement dokumentet, beskriver et utgangspunkt for metodeutvikling av en Tier 1 modell for biokull. Metoden gjelder kun tilførsel av biokull til landbruksjord hvor det dyrkes korn eller gras. Tilførsel av biokull til skog, urbane arealer, utmark, og våtmark er ikke inkludert. Denne modellen er kun basert på total mengde biokull tilført landbruksarealet per år gitt i tonn tørrstoff. Det er også nødvendig å kunne dokumentere råstoffkilde en biokullet og temperaturen ved pyrolysering.
Tabellene under viser datagrunnlaget lagt til grunn for Tier 1 forslaget og inneholder gjennomsnittlig karboninnhold i biokull fra ulike råstoffkilder produsert ved ulike temperaturforhold. Tallene er basert på forskning fra de siste 10 årene.
Ligningen for å bestemme karbonlaringseffekten til biokull ved bruk av Tier 1 metoden er:
I klimaregnskapet må denne ligningen må gjentas for hvert enkelt råstoff og produksjonsprosess og til slutt summeres slik at en oppnår en summert sluttsum på total mengde karbon lagret årlig for hvert land.
I 2019, publiserte NIBIO en rapport hvor denne ligningen er lagt til grunn for å estimere potensial for karbonlagring fra biokull av ulikt råstoffopphav i Norge.
Mens denne Tier 1 metoden fortsatt er under utvikling er det åpent for at hvert enkelt land kan dokumentere og bokføre nasjonal karbonlagring fra bruk av biokull via en Tier 2 eller Tier 3 tilnærming.
En Tier 2 tilnærming forutsetter at man har tilgang på samme type data som for en Tier 1 tilnærming, men det krever også mer landsspesifikke data. Slike landsspesifikke data kan for eksempel være lokasjon for spredning av biokull, dokumentasjon av salg og eksport av biokull fra produsenter eller forhandler. I nasjonale klimaregnskap må man inkludere biokull produsert i landet selv om det for eksempel eksporteres og brukes i et annet land.
En Tier 3 tilnærming vil datagrunnlaget være avhengig av hvilke prosesser som er inkludert og hvilke miljøvariabler som er nødvendige innspill til modellen. Dette kan for eksempel innebære inkludering av detaljerte effekter som karbon priming effekt.
Siden 2019 Refinement dokumentet fortsatt er relativt nytt, vil det ta tid før nasjonale myndigheter tar stilling til utvikling av en Tier 2 metode. Det er likevel ikke usansynlig at dette kan komme innen få år med tanke på at det allerede tas i bruk en Tier 2 tilnærming for rapportering av endring i karboninnhold i mineraljord. Det vil si at det allerede finnes datagrunnlag (kart, jordtyper) som kan implementeres i en Tier 2 metode for biokull i Norge.
Norsk Biokullnettverk har samlet flere av de store og viktige aktørene for biokull i Norge, noe som gir gode forutsetninger for innhenting av data på biokullproduksjon, salg og bruk i Norge. Det at Norsk Biokullnettverk samler aktører innenfor næring, forskning og myndigheter kan gi Norge et fortrinn i utvikling av en Tier 2 metode for biokull sammenlignet med andre større land.
At IPCC nå utvikler en Tier 1 metode for biokull et steg i riktig retning og vil være et godt verktøy for land som tar i bruk eller produserer biokull.
Steinkjer- Norges eldste by?
Nylige funn av eldgammelt kull setter spørsmålstegn bak hvilken by som er Norges eldste. Under arkeologiske utgravninger i Martenshagen, Steinkjer, ble det gravd opp kull som kan dateres helt tilbake til romertiden. Med det er man ett steg nærmere å la Steinkjer trone tittelen “Norges eldste by”.
Ny prosjektleder i Norsk Biokullnettverk
Alexandra Roos Rassat er ansatt som ny prosjektleder for Norsk Biokullnettverk.
Etter en god ansettelsesprosess med nærmere 50 søkere er vi svært fornøyd med at Alexandra takket ja til tilbudet vårt.
Alexandra har en mastergrad i plantevitenskap fra NMBU, og erfaring fra biogass og avfallsbransjen. Alexandra har skapt et inntrykk, både under intervju, og i de to første ukene hun har arbeidet i nettverket, at hun har stort engasjement for saken, er strukturert og arbeidsom og tar utfordringer på strak arm.
Vi er glade for at det nå brukes mer ressurser for å realisere nettverkets mål og mandat, og gleder oss til videre arbeid.
Alexandra sitter til daglig på samme kontor som Knut Skinnes, og det vil skje samhandling og være god dialog om arbeidsoppgaver og arbeid så lenge det er nødvendig. Knut vil fortsatt være koblet på nettverket, og fungere som en seniorrådgiver for biokull inn mot nettverket og dets arbeidsområder når det er ønske om det.
Trøndelag satser på biokull
Foto: Håvard Zeiner. Mære Landbruksskole.
Trøndelag har satt seg som mål å bli et klimanøytralt fylke innen 2030 og ønsker å nå dette målet ved å satse på både utslippskutt, klimatilpasning og karbonbinding. Det er takket være svært engasjerte fylkespolitikere at fylkestinget nylig har bevilget hele 5 millioner kroner til satsning på biokull og karbonfangst- og lagring.
Utviklingsleder på Mære, Tove Hatling Jystad, kunne med stor glede bekrefte at Mære vil spille en sentral rolle i satsingen på biokull. For noen kommer det ikke som en overraskelse at det nettopp er Mære Landbruksskole som skal lede an arbeidet med biokull i fylket.
Det har vært et svært innholdsrikt og spennende år for landbruksskolen som har fått æren av å bli pilotområde for FME-ZEN (Zero Emission Neighbourhood) prosjektet. Dette innebærer at Mære, sammen med en tverrfaglig gruppe bestående av forskere, industri og myndigheter, sammen skal jobbe med å redusere klimautslipp fra gårdsdriften. Ambisjonen er at Mære skal bli Norges første nullutslippsgård, i tillegg til å være en arena for bærekraft og innovasjon. Dette gjør Mære til et naturlig sted å satse på biokull.
Det blir spennende å følge utviklingen på Mære Landbruksskole i tiden framover🌱